27.august inviterte the HUB Bergen til sitt første arrangement i serien ’Over de 7 fjell’.  Temaet for kvelden var ”Fremtidens eldreomsorg”, og 25 svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å møte den såkalte eldrebølgen. HUB’ens mål med programserien er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer. Denne augustkvelden hadde vi blant annet helsearbeidere, politikere, designere, teknologer og et bredt aldersspektrum samlet i lokalene våre på Bryggen.

Idéutviklingen ble innledet av korte innslag med informasjon og inspirasjon til hvilke muligheter som finnes for å skape en verdig og ønskelig alderdom. Deltakerne ble oppfordret til å snu problemstillingen på hodet – hva hvis vi anser de gamle som ressurser?  Hvis det første vi ser ikke er det syke, men det friske?  Og hvordan ønsker vi selv at det skal være når vi blir gamle?  Eldrebølgen omtales som regel som et stort problem vi står overfor.  Hvordan ville det være å se på det som en bølge av muligheter?

Under ser du noen av de inspirerende, innledende eksemplene – det fullstendige programmet kan du se her

(foto: Rebecca Bishop)

Ung omsorg

En bedrift som ansetter ungdom for å tilby det lille ekstra i eldreomsorgen i Sverige. På den måten skaper de både ekstrajobber for ungdom, bånd mellom generasjonene, og de gir de eldre sårt tiltrengte aktiviteter og kontakt i hverdagen.

Young@heart

Et band som i dag består av eldre mellom 73 og 89 år. Bandet ble først startet i 1982 da de eldre selv tok kontakt med en nyansatt kantinearbeider og spurte om ikke han kunne samle noen av beboerne på eldresenteret for å synge.  Bob Cilman, som mannen het, er dirigent for bandet den dag i dag, og de reiser verden rundt på turnéer.

I 2007 ble det laget en film om prosjektet, som blant annet ble vist på BIFF.  Young@heart har også vært i Bergen og opptrådt.

Transforming an aging nation

Vi har allerede tilgang på teknologi som kan gjøre de eldres hverdag betydelig lettere, og gjøre dem mer selvstendig. Det som trengs er en samlet satsing på å utvikle denne teknologien nettopp til dette formålet.  Denne videosnutten viser eksempler på hvordan en kan tenke seg bruk av teknologi for å forenkle de eldres hverdag.

 

The value of silver, Nederland

Et prosjekt som tar sikte på å koble organisasjoner opp mot kompetente eldre for på den måten å utnytte den fantastiske ressursen eldre mennesker byr på i samfunnet.  Tanken bak er at det å få lov til å bidra med sin kompetanse og sine ressurser så lenge som mulig, er den viktigste ingrediensen for å eldes med helsen og vitaliteten i behold.

 

Whiteley village, England


En eldreby bestående av hus og leiligheter bygget i en åttekantet formasjon, med butikker, tjenester og aktiviteter på innsiden.  De eldre selv tar vare på hverandre, og arbeider etter evne i landsbyen. Der finnes blant annet butikker, postkontor, frisør, bar, restauranter, kirke og bibliotek.  De eldre er også ansvarlige for å arrangere aktiviteter og klubber.  Dersom et tilstrekkelig antall beboere ønsker seg en spesiell aktivitet, blir dette satt i gang. I landsbyen finnes blant annet golf-muligheter, fiskedam, bowling og turstier i tillegg til aktivitetshus.

For beboere som ikke lenger kan bo alene, går det an å søke seg inn i Huntley house, som også ligger på området, hvor beboerne får ekstra tilsyn – men likevel i egne leiligheter.  Det finnes også et mer tradisjonelt eldre/syke-hjem for de som trenger enda mer hjelp.

Inne på området er det shuttle-busser som frakter de eldre rundt til de forskjellige byggene og aktivitetene.

Merevale house

Designer Erlend Bleken viste et klipp fra BBC-serien Dementia, hvor sir Gerry Robinson besøker Merevale house. Et eldrehjem hvor det ikke skilles mellom ansatte og beboere, og hvor beboerne deltar i de daglige gjøremålene.  Selv beskriver Merevale house seg slik

There are no barriers within our community. This means we don’t wear uniforms, we share toilet facilities, we eat together, we drink from the same cups and eat from the same plates, there are no ‘staff’ rooms, people are not locked in – people are free to access all living areas and gardens at all times and are free to use the resources of the home, for example the kitchen, workshops and hot tub.

We therefore feel that positive risk assessments are required to allow people to lead a normal life and exercise control over their own life and how things happen within their community. As such, people are involved in the daily running of their community.

This involves shopping, cleaning, washing up, cooking and doing the laundry.
We feel that it is important that everyday counts in as far as people are provided with opportunities for fulfilment.

 

Utvalgte ideer fra workshop-en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst.  Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer!  For ikke å snakke om muligheter for en allerede presset kommune til å tenke nytt og starte nye initiativer i det offentliges regi.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes!  Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem.  Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

 

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter for å skape fremtidens eldreomsorg, så vil vi gjerne høre fra deg.  HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som passer med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

En datingløsning for engasjerte pensjonister og prosjekter som trenger arbeidskraft

Mange pensjonister ønsker å jobbe etter pensjonsalder – i VG 28.09.2012 leser vi at 6 av 10 pensjonister ønsker å jobbe mer.

Hvorfor finnes det ikke en løsning hvor man får tilsendt et skjema eller blir invitert til en samtale idet man pensjonerer seg, og får fortelle hva en kan og hva en kunne tenke seg å gjøre som pensjonist.  Denne informasjonen kan så brukes til å lage en ’pakke’ med hvilke muligheter du har og hvor det er bruk for deg.  Det kan være prosjekter som leksehjelp, håndarbeids- og håndverkskurs, reiseledere, konsulenter, besøksvenner osv.

Kommunen eller et firma kunne dermed hatt en database med pensjonister som ønsket å bidra, og koblet disse mot prosjekter og initiativer som trengte bidragsytere.  En slags datingløsning for engasjerte pensjonister og prosjekter/personer som trengte forskjellig type lønnet eller ulønnet arbeidskraft.

Bruke pensjonister som kursholdere

Pensjonistene står for en massiv kunnskapsbase, og mange ønsker å dele av kunnskapen sin.  Hvorfor finnes det ikke en ’friundervisning’ hvor pensjonister får bidra som kursledere innenfor det de kan og ønsker å lære fra seg?

Ensomme eldre med behov for hjelp i huset, koblet mot studenter med boligmangel

Mange eldre bor i sine egne hjem med mye større plass enn de har bruk for selv.  Det er et sterkt ønske fra mange å bli boende i eget hjem så lenge som mulig, men ofte er det vanskelig eller umulig ettersom de ikke er i stand til å ta seg av vedlikehold og nødvendige oppgaver som følger med det å eie eget hus.  I tillegg føler mange eldre seg utrygge og ensomme når de bor alene på stor plass.

Samtidig hører vi stadig om det overopphetede leiemarkedet som gjør det vanskelig for studenter å finne rimelig sted å bo.

Hvorfor finnes det ikke en formidler av bolig som kobler enslige eldre med for stor plass mot studenter og unge med boligbehov?  Disse kunne flyttet inn i en del av boligen til en billig penge, mot å utføre oppgaver som måking, klipping av plenen, handling og en kopp kaffe i ny og ne.  Særlig er boligmarkedet i Norge dyrt for utenlandske studenter.  Kanskje er dette en forretningsmulighet for noen som jobber med boligformidling for utvekslingsstudenter?

La eldre pensjonister få lage bofelleskap med vennene sine

Når vi snakker med folk under pensjonsalder har de fleste et romantisk forhold til det ideelle scenario: å få bli gammel i et kollektiv sammen med sine beste venner.  Hvorfor finnes det ikke en løsning som hjelper pensjonister å få dette til?  Og så kan de selv hjelpe hverandre etter hvert som de får behov for det, og kanskje ha en eller to hjelpepleiere/sykepleiere etter behov?  Kan vi ikke skape en ja-kommune for den slags forslag?  Kan gjerne bidra selv med investeringen, men kanskje få tomt av kommunen?

Eldrebyen

Lage en eldreby tilsvarende Whiteley Village i Surrey.  Plassere eldre i boliger i en sirkel rundt nødvendige butikker og tjenester i midten.  Inngangsbilletten er at alle må jobbe en dag i uken for å få stedet til å gå rundt.  Dette vil tilsvare 20 årsverk, og vil bety mye rimeligere eldreomsorg enn i dag.  Variere friskheten på de som flytter inn i de forskjellige husene, slik at friske naboer kan hjelpe mindre friske naboer i det daglige.  Inkludere et sykehjem i landsbyen for de som trenger mer pleie og tilsyn.

La oss få bidra i daglige gjøremål og med det vi kan

Hvis vi havner på institusjon, la oss få være med i de daglige gjøremål.  Hvorfor skal vi sitte i en stol og vente til maten kommer kjørende? La oss lage maten sammen, sånn at vi kjenner lukten underveis.  La oss være med å rydde og vaske, la oss være med å brette tøy.  Vi kan ikke klare alt, men vi kan kanskje klare noe.  La oss få lov til å bidra med så mye som mulig så lenge som mulig. La oss få bety noe. Da trenger vi ikke tenke på aktivisering og sosialisering – selve livet på institusjonen gir oss alt dette.

Skap en eldre-HUB. Et senter med forskjellige tilbud og aktiviteter

Og vi trenger ikke bare tilbud og aktiviteter – vi vil også ha plikter.  Hvorfor finnes det ikke et sted hvor vi kan møtes og skape og delta på aktiviteter?  Mange pensjonister har mye å komme med og vi er ikke ’satte’ og treige – hvorfor finnes det ikke en arena hvor vi kan utfolde oss?

Hjelpe de unge med tidspress

Dagens foreldre løper fra jobb til middagslaging til aktiviteter, og klager over for lite tid i hverdagen.  Samtidig sitter det pensjonister i mange hus og er ensomme eller mangler noe å gjøre.  Hvorfor kombinerer vi ikke disse to?  La pensjonister få hjelpe barna med leksene, eller lage middag til dem noen dager i uken.  Gjerne kombinert med en eldre-HUB eller et flerbrukssenter.

Hva ønsker HUB’en seg?

The HUB Bergen vil gjerne gå i bresjen for å bruke pensjonister som ønsker å fylle hverdagene med aktivitet.  Dette er ting vi ønsker oss:

Noen som kan lage lunsj til oss

Hver dag serverer vi lunsj til medlemmene våre.  Per i dag er det gründerne av huset som selv tar seg av dette innimellom tusen andre ting.  Vi vil veldig gjerne ha inn noen positive pensjonister som ville syntes det var hyggelig å kokkelere et par timer hver dag, og bidra til lun og hyggelig stemning, og mette mager på huset.

Mentortjenester

Vi er veldig interessert i å knytte til oss pensjonister med erfaring som kan gi råd og veiledning til våre gründere rundt det å starte og drive egen bedrift.   Vi er helt sikre på at det finnes mange utrolig kompetente pensjonister der ute som kunne vært svært verdifulle for våre medlemmer!

Øvrige ideer fra workshop’en

Under slenger vi inn alle tankene og ideene fra workshop-en 27.august.  Kanskje finner du noe som gir deg energi og som er spennende, kanskje ser du bare stikkord som ikke gir mening.  Vi velger uansett å ta det med, så har du muligheten.

Lykke til!

På hvilke måter kan vi gjøre det lett for omsorgstrengende eldre å bidra med det de kan?

 

  • Koordinere ressurser, for eksempel ved å bli kontaktet av institusjoner.
  • En Hub for eldre
  • Spør dem, f.eks. ved hjelp av spørreskjema FØR de blir omsorgstrengende.  Finn ut hva de ønsker seg, liker og har lyst til når de blir gamle.  Trenger ikke å være yrket sitt de vil jobbe med.  Kan vel så gjerne være en hobby.
  • Overføre kunnskap til nye generasjoner.
  • Lag CV slik at ressursene blir mer synlige.  Lære seg å kjenne de eldre.
  • Lage systemer for frivillighet m.m.
  • Beliggenhet av bolig/hjem → natur med mulighet for turer. Ikke asfalt og trafikk
  • Barnehage i nærheten / sambruk
  • Lage mat selv / være med å lage den
  • Være bevisst på sammensetningen av eldre
  • Skaffe en oversikt over alle som er over 62 → bakgrunn, interesser / hobby.  Ønske om å være aktiv?
  • Forebygging av omsorgsbehov – snur oppgaven på hodet.
  • Det kan hende vi trenger hjelp før vi blir omsorgstrengende også.  La oss få lov til å bidra med det vi faktisk kan gjøre, og få hjelp der vi trenger det.
  • Ansette et menneske (med støtte fra kommunen) som kan hjelpe med det vi ikke kan klare selv + hjelpe med det vi kan klare litt.
  • Bygge egne, private aldershjem.  La det bli en ja-kommune!
  • Kursdeltakere – senioruniversitet
  • Reiseledere – vi kan reise med, og vi kan ta initiativ til reiser.
  • selvbestemmelse
  • Kartlegge ressurser, ikke bare problemer
  • Etablere bofelleskap med sine venner. Kommunal hjelp til dette.
  • Fokusere på det friske
  • Bli sett på som en ressurs
  • Styrke identiteten
  • Vedlikeholde ferdigheter
  • Aldring ikke bare gamle.  Boforhold.  Allerede nå mange singelhusholdninger. Tilbud og aktiviteter – ikke bare til ‘seniorer’, men til unge eldre.
  • Eldre med i driften av hjem, sykehjem og annet
  • Følge eksempel fra England: bidra med daglige gjøremål i institusjon
  • Fra en er frisk eldre til å bli syk – få bo i et felleskap med egne venner.  Kan gjerne bidra selv med investering, men kanskje få tomt av kommunen?
  • Grunnleggende med personellet på institusjoner – holdninger tar tid å endre.
  • Være hjemme så lenge som mulig.  Og når en må ha hjelp, få den samme personen hver dag!

På hvilke måter kan design og ny teknologi skape den eldreomsorgen vi selv ville ønske oss som omsorgstrengende eldre

 

  • Støtte dersom en av oss blir dårlig
  • Non-intrusive monitorering
  • Kollektive boløsninger, tilrettelagt for eldre.  Fellestilbud, hjemmesykepleie
  • “Digital assistent” – hjelper meg med hverdagsoppgaver + navigere → selvhjelp
  • Organisasjonsverktøy for frivillig innsats – mobil, web
  • “fosterfamilie-ordning”.  Bo i en familie supplert av hjemmepleie.
  • Utsikten fra hjemmet inn i sykehjemsfrom → hva møtte oss hver morgen?
  • Treningssentre på dagtid
  • Medisindispenser
  • Avlastning / fristed for barn
  • Hjem vs. ensomhet
  • Skaperkraft / drivkraft
  • Folkehøyskoler – også institusjon.  Hvordan kan gamlehjem bli litt mer som en folkehøyskole? (hvordan ville det sett ut hvis man tok programmet til en folkehøyskole og satte det på et gamlehjem?)
  • Jeg bestemmer selv
  • Livet er oversiktlig
  • Ting skjer i mitt tempo
  • Tjenester tilbys (innkjøp klesvask, husvask mm.)
  • Jeg kommer i kontakt med de jeg ønsker
  • Selvkjørende bilder (google)
  • Kollektivtransport er godt utbygd
  • “Aktivitetsbørsen” – tilbud om aktivieter for eldre. Private org.  Fisketurer etc.
  • Bedre kommunikasjon
  • Aksept for friere diskusjon
  • Kunnskapsbasert diskusjon/dialog
  • Jeg bor i en leilighet hvor jeg kan klare meg mest mulig selv
  • Jeg tar i bruk mine kreative evner
  • Jeg har kontakt med mine utelandske venner via reiser og internett
  • Jeg blir spurt om mine behov og ønsker
  • Jeg føler meg trygg i mi bolig og vet at jeg kan få hjelp hvis jeg trenger det
  • Jeg kan treffe anre mennesker som jeg liker å være sammen med.

På hvilke nye måter kan andre grupper (unge, innvandrere, næringsliv etc.) i samfunnet kobles mot eldreomsorgen for gjensidig verdi?

 

  • Eldre-Hub. Senter hvor vi kan knytte ulike tilbud til.
  • Plikt – ikke bare tilbud
  • Kjøpesentre med kombitilbud.  Matbutikk + restaurant
  • Voksne med eldre foreldre treffes på samme måte som barneforeldre treffes.
  • Yngre hjelper eldre med feks. IKT.
  • Eldre hjelper yngre.
  • Utfordres til å formidle det de kan på en spennende måte.
  • Bedrifters samfunnsansvar → hospitere hos
  • Utveksling mellom sykehjem i andre land
  • Komme seg rundt.
  • Ikke kall “eldre-bølgen” 68-ere.  68-ere arbeidet for væpna revolusjon
  • Innvandrere hjelpe med kulturforståelse til eldre / næringslivet
  • La våre innvandrere være våre lærere for fremtiden – multikulturelle samfunn
  • Gruppeaktivitet
  • Matlaging – utvidete butikker og kafe.  Lag Galeriet / Exhibition om til ulike aktiviteter
  • SEntralbadet – aktivitetssentre + kombinere treningssted, kafe, salong med nattaktivitet, øbker spill, musikk
  • Infrastruktur – små busser kjørt av ‘sivilarbeidere’ som samler opp folk
  • Nettbutikk for eldre: musikk, bilder, fortellinger, filmer
  • Småbarnsforeldre søker hverandre for samvær og avlasning – samme med eldre
  • Familie med eldre i ett nettverk bygget opp rundt en pedagog / sosialarbeider
  • Som alt annet samvær → interesser må være i sentrum
  • Lån et menneske-konsept.  A la bibliotek og toys library
  • Eldre, hjelpe til med unges tidspress
  • Fra lineær til sirkulær tilnærming.  Hvordan kan studenter / næringsliv bira → hospitering på sykehjem?
  • Ensomhet / utrygghet.  Boligmangel for unge → matche?  Eldre med omsorgsbehov med ledig rom.
  • Musikk i livets begynnelse for pårørende
  • Generasjonsmøtekonserter
  • Sykehjem som kulturarena – generasjonsmøter, harmonien, litteratur, filosofigrupper → egne bidrag
  • Eldre utfordres til å gjøre erfaringen + kunnskapen interessant
  • Yngre → IKT hjelp til eldre (Friends of the elderly, Dublin)
  • Eldre → råd og veiledning til jobbintervju for “nye nordmenn”
  • Lære+ lære frem god praksis
  • De voksne må uansett bidra mer → økonomis og sosialt.  Vektfordeling?
  • Generasjonshus i Tyskland
  • Yngre, eldre danner bokollektiv hvor en når tiden er inne får dø der også
  • “Eldre-bølge” genersjonen har en stor ubrukt kraft
  • Skoleklasser → tradisjoner, baking inn til veggen, håndarbeid
  • Eldre, koble på skoler
  • Frivillighetssentral (Hub)
  • Timeshare-prinsipp.  Yte tjenester motta tjenester
  • Finn kraften!

 

 

silje_grastveit