Impact Cast er en podcast om folk som på ulike måter bidrar til å forandre verden. Vi har invitert sosiale entreprenører til å fortelle om sin gründerreise og gjennom 10 episoder får vi høre mer om hva som er drivkraften og hvordan de fant motet til å bare gå i gang.

Impact Hub Bergen runder 10 år i 2021, og har siden 2011 arbeidet for å støtte en rekke sosiale entreprenører med realisering av deres virksomheter gjennom programmer, kurs, mentorvirksomhet, veiledning, fasiliteter og nettverk. Podcast serien inngår som en del av markeringen av dette jubileet, og episodene vil lanseres den 15. hver måned fra januar til oktober 2021.

De første fem episodene er allerede klar, der gründer av Impact Hub og programleder bak Impact Cast, Silje Grastveit, har snakket med fem kvinnelige gründere som er primus motor bak hver sin virksomhet;

Annette Lindtner Lilletvedt er gründer av Pitstop som hjelper barn og unge til bedre livskvalitet og bidrar til at de finner veien inn i utdanning og jobb.

Agnes Vevle Tvinnereim er en av initiativtakerne bak Bærekraftige liv som i en årrekke har inspirert ulike mennesker til å se seg selv som endringsagenter i eget lokalmiljø.

Marit Sanner er primus motor bak Forandringsfabrikken som arbeider for å bedre skole og hjelpesystemene ved å ta barn og unges stemmer på alvor.

Leila Rezzouk er ildsjelen bak Papillon, og skaper trygge felleskap og bidrar til sosial tilhørighet for unge med krysskulturell bakgrunn.

Kathrine Marthinsen er sosial entreprenøren bak Folkelig som arbeider for utjevne sosial ulikhet innen helse ved å spre matglede og skape sosiale møteplasser blant barn og unge i hele landet.

Det er alltid inspirerende å få vite mer om hva som er drivkraften bak sosialt entreprenørskap. Gjennom denne podcasten får vi personlige fortellinger fra folk som har hatt motet til å bane vei for noe nytt, forteller Grastveit.

Impact Cast er en podcast i regi av Impact Hub Bergen og i samarbeid med Kavlifondet, Innovasjon Norge, Bergen kommune og Vestland fylkeskommune som støtter arbeidet.

Produksjon av podcastserien er ved Anticast produksjoner. Kolbrun Retorikk har laget grafisk profil.

Første episode lanseres 15. januar. Følg med og hør episoden der du hører podcast!

We are proud to have passed our re-certification for a further three years as an Eco-Lighthouse company. This highly recognised environmental certification is our promise to take responsibility and action for the environment and a sustainable future.

I årets Impact Challenge program har vi fokus på Psykisk helse under tittelen “De vi ikke når”. Hva gjør vi med de vi ikke når? Hvordan kan vi hjelpe mennesker som ikke selv oppsøker hjelp? I det første av tre dypdykk presenterte en rekke dyktige eksperter fra feltet ulike perspektiver på barrierer som ligger til grunn for at ikke alle får hjelpen de trenger i tide, og hvilke muligheter de ser for å forbedre systemene. Under finner du en sammendrag av noen av hovedpunktene.

Voksne menn i krise har gjerne opplevd endringer i livet, som for eksempel å miste jobben, samlivsbrudd eller sykdom som skader eller funksjonstap. Det kan være konflikter i omsorgssituasjonen, som opplevd «samværssabotasje» eller fratatt omsorgsrett, og det kan være traumer fra oppdrag i krigssoner eller fra barndom/oppvekst. Slike opplevelser kan ubehandlet føre til psykiske vansker med alvorlige konsekvenser som destruktiv rusbruk, stressrelaterte sykdommer, det kan utløse voldshendelser, noe som igjen kan gi traumatiserte barn dersom det er vold i nære relasjoner, og i verste fall kan det føre til selvmord eller drap.

Hva er grunner til at voksne menn kan synes det er vanskelig å oppsøke psykiske hjelpetjenester når det trengs? Audun Pedersen, Spesialrådgiver hos Bergen kommune, viste til indre barrierer, som for eksempel at menn ikke vil vise svakhet eller sårbarhet. Allerede som barn lærer gutter gjerne at de må holde ut og tåle smerte. Å be utestående om hjelp når de sliter med psyken er derfor ofte knyttet til skam eller redsel for å tape ansikt. Mange menn føler at de vil beholde kontrollen (for enhver pris) og fikse problemene sine selv.

Å få tilgang til tjenester krever at man forklare seg (og derav også må oppleve smerten knyttet til det) flere ganger. Lang ventetid oppleves av noen som ydmykelse og mangel på respekt. Får man avslag, kan det oppleves som å ikke være verdifull nok til å bli prioritert. Et annet problem er at tilbudene ikke nødvendigvis treffer menn sin kommunikasjonsform. Ofte kan menn oppleve behandlingsmetodene som uforståelige og til og med unyttige.

Medisinsk innrettede tjenester setter mye fokus på diagnoser i stedet for livets utfordringer som gjerne førte til problemet. Menn som står i vanskelige livssituasjoner blir møtt som syke. Slik behandling kan føre til opplevd svakhet og mangel på kontroll når det egentlige behovet er å sette fokus på egne ressurser.

Menn i livskrise trenger et hjelpeapparat der…

 … de ikke gis diagnoser og piller;

 … deres identitet- og selvfølelse styrkes;

 … de kan møte andre menn, både som hjelpere og i tilsvarende kriser;

… de beholder kontroll over egen prosess;

… de opplever seg verdsatt og respektert;

… det fokuseres på styrker og mestringsevner.

Fra spesialisthelsetjenesten hadde vi med oss Sindre Angeltvedt, Direktør av Kronstad DPS. Han viste til et 144% økning i antall henvisninger ved Kronstad DPS – uten at dette reflekterer en tilsvarende økning av psykiske lidelser. Det er ikke plass til alle i spesialisthelsetjenesten. De står overfor utfordringen om å  prioritere de mest alvorlige lidelsene. Men en «mild lidelse» betyr ikke mild smerte. Det kreves gode henvisninger og vurderingen av hvem som skal få hjelp. Noen lidelser er sammensatt, men får ikke samtidig behandling – for eksempel rus og psykisk lidelse. Hvordan kan det skapes  tjenester som dekker flere behov samtidig? Det er en behov for langvarig oppfølging og rehabilitering, for eksempel ved samtidig psykisk utviklingshemming.  Som barrierer for å få mer integrerte og helhetlige tjenester nevnte Sindre Angeltvedt at vi har en delt helsevesen med ulike journalsystemer og lovverk.

Ove Vestheim, Rådgiver Bjørgvin DPS og Leder i Erfaringspanelet for psykisk helse og rus hos Helse Bergen, understreket at lang ventetid kan forverre tilstanden. Det er viktig å utnytte potensialet i ventetiden mellom henvisning og første fysiske møte ved poliklinikken. Også Sindre Angeltvedt pekte på potensialet for å bedre nytte tiden før og mellom konsultasjoner, der det akkurat nå skjer lite. I tillegg er konsultasjoner veldig standardisert med mye formaliserte sjekkpunkter som ikke muliggjør at pasienten får det individuelle hjelpen den trenger. For å oppnå det er det nødvendig å involvere brukere aktivt i utvikling av tjenestene, i følge av Ove Vestheim.

Pasienter med utfordringer innen psykose og rus ønsker ikke alltid kontakt med helsevesenet. De mangler gjerne bolig eller har krevende bosituasjon, og trenger derfor en fleksibel og oppsøkende tilnærming. Som erfaringskonsulent i Kronstad DPS fokuserer Vibeke Hellesund ikke bare på diagnosen, men på tilfriskningsprosessen hos pasienten. Det er viktig å bygge broer mellom behandler og pasient. Det er viktig å bruke god tid til å skape den trygge alliansen. Gjensidig tillit er avgjørende. Ofte er det manglende samhandling og kommunikasjon mellom instansene og uklare roller. Hvem skal gjøre hva og når? Som de andre bidragsytere nevner hun også lange ventelister og mye ventetid. Ulikt regelverk for sikkerhetshåndtering kan skape forvirring. I tillegg er det behov for bedre opplæring.

Elisabeth Harnes, Spesialkonsulent hos RVTS satte fokus på forebygging av flerkulturelt utenforskap. Innvandrere og flyktninger kan oppleve post-migrasjons traumer som ubehandlet kan føre til alvorlige psykiske helseproblem. De har ofte ubearbeidede traumer fra barndom, krig og flukt. Kulturelt kan det også være mange tabuer, skam og stigma knyttet til psykisk helse.

Akkulturasjonsstress er også et vanskelig problem. Menn fra patriarkalske kulturer kan oppleve at den nye kulturen skaper avmakt og de-maskulinisering. Å miste sine ungdommer inn i en ukjent norsk ungdomskultur kan være svært belastende for foreldrene. Som konsekvens kan det utløse negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. Det er behov for nyansering av tokulturelle livskontekster og subkulturer for å skape trygge og robuste ungdommer.

Elisabeth Harnes nevner mangelen på kulturkompetanse og menneskemøtekompetanse i grunnutdanninger og behandlingsapparat som en barriere. Det trengs mer kulturbevissthet, kultursensitivitet og kulturkunnskap i grunnutdannelsen. Kulturkompetanse gjennom kulturkunnskap skaper tryggere fagfolk. Det er nødvendig å skape gjensidig forståelse gjennom ulike typer verbal kommunikasjon. Hun viser til den Sør-afrikanske humanistiske ideologien «Ubuntu», som betyr «min menneskelighet er fanget i hva som er ditt» eller «jeg er fordi du er» , som mangelvare i det norske samfunn.

Rønnaug Frøiland, direktør i etat for psykisk helse og rustjenester i Bergen kommune, understreket at like tjenester ikke er alltid likeverdige tjenester. Hun peker på manglende kunnskap og kompetanse om å håndtere traumer. Pasienten kan har en ulik forståelse av psykisk helse enn behandler, noe som kan bli forverret av språkbarrierer og komplisert språkbruk i offentlige dokumenter. Det er en høy terskel for å oppsøke hjelp gjennom ulik tilnærming fra ulike tjenester, etater og system.

Gikk du glipp av arrangementet? Filmen er tilgjengelig til og med 01. september 2020 her.

Mer informasjon om Impact Challenge programmet finner du på impactchallenge.no.

Under COVID-19 pandemien har vi fått merke viktigheten av sosial innovasjon. Særlig innen psykisk helse ser vi et økende behov for systemer som støtter mennesker i særlig sårbare situasjoner. 

I årets Impact Challenge program fokuserer vi på Psykisk helse under tittelen “De vi ikke når”. Hva gjør vi med de vi ikke når? Hvordan kan vi nå ut til mennesker som ikke selv oppsøker hjelp i tide?

Impact Challenge er et innovasjonsprogram i tre faser med mål om å generere nye, realiserbare løsninger på presserende samfunnsutfordringer. Med innovasjonsmetodikk, forretningsutvikling og designtenkning som verktøy arbeider vi frem nye løsninger i samarbeid med dem som kjenner utfordringene aller best.

På grunn av pandemien ble vi nødt til å flytte programmet til høsten. Vi ser veldig frem til å starte programmet i august, nå med den første delen av programmet i digitalt format som gjør det mulig å tilgjengeliggjøre innsiktsfasen for alle interesserte. Del 2 og 3 krever opptak, der vi vil jobbe mer intensivt i mindre grupper for å lete etter løsninger, før vi går over i inkubasjonsprogram for utvalgte initiativer.

De nye programdatoene er:

Fase 1 – INNSIKT: Gjennom tre online arrangementer vil du få innsikt i ulike problemstillinger knyttet til psykisk helse feltet for å kartlegge utfordringer og barrierer vi må løse i fellesskap.

• Dypdykk 1: Voksne med psykiske utfordringer – 19 august 2020 kl. 18 – 20

• Dypdykk 2: Voksne, rus og avhengighet – 02 september 2020, kl. 18 – 20

• Dypdykk 3: Barn og unge med psykiske vansker og/eller rus utfordringer – 16 september 2020, kl 18 – 20

Alle tre sesjoner vil bli streamet. Ønsker du å bare delta i fase 1, kan du registrere deg her og du vil få en link på mail fra oss for pålogging til disse arrangementene.

Fase 2 – IDEUTVIKLING: I denne fasen samler vi tverrfaglige team for å lete etter gode praktiske løsninger på utvalgte barrierer innen psykisk helse feltet.

• Levende bibliotek: 30 september 2020, kl. 17 – 21
• Innovasjonscamp: 16 – 18 oktober 2020 (hele helgen)

Avhengig av hvordan Corona-situasjonen utvikler seg, vil disse to arrangementene enten avholdes fysisk hos Impact Hub, eller som digital versjon. Del 2 av programmet krever opptak; søk om deltakelse her.

Fase 3 – INKUBASJON: Har du en løsning som kan bidra til bedre psykisk helse? Til fase tre har vi en egen opptaksprosess. Et utvalg gründerteam får delta i inkubasjonsprogrammet og får oppstartshjelp gjennom mentor, kurs, diverse tjenester og arbeidsplass for å se om ideene kan bli til realiserbare og varige initiativ. Denne delen av programmet starter vinteren 2020-21. Du kan søke om å delta dersom du har en tidlig fase idé, eller dersom du allerede er i gang med en løsning der du trenger støtte på veien for videreutvikling, implementering og skalering. For mer informasjon, klikk her.

De tre ulike programfasene bygger på hverandre, og om mulig vil vi oppmuntre deltakere til å melde seg på alle deler. Skulle du være lokalisert andre steder i landet enn i Bergen/Vestland, er du selvsagt hjertelig velkommen til å bare delta i fase 1 for dypere innsikt i barrierer innen psykisk helse feltet.

For mer informasjon sjekk ut impactchallenge.no eller ta gjerne kontakt hvis du har spørsmål: [email protected]

Programmet arrangeres i samarbeid med Kavlifondet, Vestland fylkeskommune, Sparebanken Vest og Bergen kommune.

Etter et spennende år med Impact Challenge programmet 2019-2020, har 9 fantastiske team gjennomført inkubasjonsprogrammet og er klar for å arbeide videre med realisering av deres virksomheter. Fokus for programmet var også i 2019 psykisk helse – og deltakerne har fått starthjelp gjennom mentor, en rekke kurs, medlemskap og kommunikasjonsstøtte. Vi har gleden av å presentere tre vinnere fra årets program: FIBROFOKUS, TAVARE og STEG.

FibroFokus er et metodeverktøy for et bedre tilbud til pasienter med fibromyalgi, slik at pasientene kan få en bedre livskvalitet og hverdag til tross for en kronisk sykdom. Gründeridéen kom i det Regine Frisch lå på behandlingsbenken til naprapat Laila og de begge to var enig om at for første gang på lenge, følte Regine en bedring. De snakket sammen om viktigheten av riktig behandling til rett tid og behandlere som står på for sine pasienter. Regine hadde en god fastlege i Lise Fredriksen som hun også hadde en fin dialog med. Hun hadde god kompetanse på fibromyalgi og sammen skapte de tre fundamentet til Fibrofokus.

«Impact Challenge hjalp oss å skape en god forretningsplan og la press på oss til å faktisk gjøre de tingene som vi snakket om å gjøre. Vi få muligheten til å være i et miljø med andre fantastiske gründere som heier, hjelper og støtter deg på veien. På den måten tok ideen vår form og ble gjort realiserbar,» forteller Regina og Laila.

«Vi er overveldet over alle de positive tilbakemeldingene vi har fått og å se hvor mange som heier på oss og ønsker å være med på å bryte ned stigma rundt diagnosen fibromyalgi. Vi har fått en levende sosial plattform, med ulike oppdrag og kunder til vår klinikk som starter opp i august.»

 

Nina Spurkeland og Inger Kristine Straume har begge utdanning  innen mindfulness, er tilbydere av mindfulness kurs – og har i tillegg lang arbeidserfaring med ungdom som har det vanskelig.  Gjennom deres profesjonelle arbeid har de erfart det store behovet unge i dagens samfunn har for konkrete livsmestringsverktøy. Da de møttes for 5 år siden, skjønte de raskt at begge hadde et brennende ønske om å bidra til å gi alle barn og unge verktøy for livsmestring. De ble også inspirert av de gode erfaringer skoler i andre land har gjort med opplæringen av lærere for bruk av mindfulness i skolen.

TAVARE er et verktøy for livsmestring i skolen ved bruk av oppmerksomt nærvær (ON). Tilbudet gir lærere opplæring i å integrere enkle ON øvelser i den ordinære undervisningen med sine elever. Øvelsene kan brukes i ulike sammenhenger i skolehverdagen; kan tilpasses den ordinære undervisningen, og er uavhengig av fag.  TAVARE består av opplæring, øvelseshefte og oppfølging/veiledning av lærerne. TAVARE legger til rette for at lærere og elever kan få dybdetrening i ferdigheter som styrker deres relasjonskompetanse, sosial og emosjonell trening.

«Å komme inn i et fellesskap med andre gründere og få dele erfaringer med dem, samt den gode støtten og økte kompetansen for forretningsutvikling, gjorde at TAVARE ble et tydeligere og mer strukturert tilbud både for oss selv og våre omgivelser. En viktig bit for oss har også vært å få en egen mentor,- samt hjelp til designutvikling og merkevarebygging,» forteller Nina og Inger Kristine om deres opplevelse av Impact Challenge programmet.

 

Ideen til STEG kom på vei ned fra Turnerhytta i 2019. Stine Faugstad hadde betennelse i skulderen og var blitt sykemeldt. En av tingene som fikk smertene til å avta og hjernen i balanse var å gå turer i fjellet. En dag slo det henne plutselig at hun ikke var aleine om å gå tur på dagtid, og var heller ikke den eneste som gikk ensom. Hun tenkte for seg selv at det hadde jo vært kjekkere å gå sammen med noen, men terskelen var stor for å invitere andre med. Hun kom i snakk med andre hun traff ute og det viste seg at også de gjerne kunne tenke seg å gå med noen andre, men flere hadde samme sperrer som henne, og mange opplevde at det krevde for mye planlegging og reising for å delta på arrangerte turar i regi av organisasjoner og lag. Slik var de første tankene som n[ har formet seg til det som teamet jobber for å utvikle til STEG APP – en enklere måte å avtale og gå tur sammen med andre i nærområdet.

«Konseptet og Hub’en sine verdier stemmer veldig bra med mine – og så var det gode muligheter for å tilegne seg kunnskap om entreprenørskap og ikke minst nettverksbygging” sier Stine om Impact Challenge programmet.

Bli med på Impact Challenge i høst 2020!

Er du nysgjerrig på Impact Challenge programmet? Sjekk ut impactchallenge.no – det neste programmet starter i digital versjon i August 2020.

Klimafestivalen § 112, “The Climate Festival”, is a national mobilization around Norway’s constitution article 112. From 11th January to 2nd February 2020, the festival gathered environmental initiatives, organisations and individuals in cities across Norway to run events that showcase the valuable work they do all throughout the year. At Impact Hub Bergen, we hosted a number of events designed to inspire, connect and enable people to take entrepreneurial action for the environment.

17. – 19. January: Would you like some TEA? “Toolbox for Environmental Action”

Over the weekend a team of experienced trainers from the Klimafestivalen § 112 team delivered 9 different sessions to give participants the tools to lead an environmental initiative. Sessions included “How to communicate the climate crisis”and “How to successfully run a flat organisation”. Participants also reflected on questions like “Will the climate crisis affect us equally?” and “What kind of actions have real impact?”. The group concluded that there are no straight or easy answers to some of these questions, but that critical thinking is a key tool to be able to take action effectively, inclusively and responsibly. On the final day of the training, teams were tasked with the challenge of planning and proposing their own ‘environmental initiative’.

22. February: Bærekraftig mat i Norge i dag (Sustainable Food in Norway Today)

Associate Professor and UNESCO Chair on Sustainable Heritage and Environmental Management Inger Elisabeth Måren gave an engaging lecture on sustainable agriculture and the consequences of agriculture for climate, environment, consumption and economy. The lecture was followed by a discussion between guests and the lecturer about which solutions are best for climate, health and farmers’ working conditions. It was concluded that it is difficult to find straight answers on what the most sustainable type of food is in Norway today, because there are so many different ways of measuring the impact of our food systems.

24. January: Klimaskog – skaper det flere problemer enn det løser? (Planting forests for carbon reduction – does it cause more problems than it solves?)

Conservation biologist Kirstin Flynn Steinsvåg from Miljøfaglig Utredning gave insight on the advantages and disadvantages of planting forests for carbon balancing initiatives. Kristin opened the session with a very important question: “Can we solve the climate crisis and the biodiversity crisis at the same time?”

There are often conflicting interests between biodiversity conservation, climate-protection measures, and economic interests, which could favour faster-growing non-native species at the cost of local tree species. With regards to CO2 reduction, it does not matter what species of tree and where they are planted, in terms of growth, light and soil. From a biodiversity perspective, however, when planting forests for carbon-balancing it is crucial to take into account the conservation and protection of native species. Kirstin stressed the importance of the precautionary principle when planting climate forests so as not to endanger local species.

31. January: Fra student til fulltidsaktivist (From Student to Full-Time Activist)

Young climate activists and social media bloggers Amalia-Louise Miniggio and Inger-Johanne Jørstad explained their lifestyles and gave tips for how we each as individuals can reduce our impact on the environment. 

We hope that these events provided plenty of inspiration, practical tools and connections to be a positive force in the climate movement!

Check out our current events here.

I Kavlifondets nye podkast møter vi engasjerte gründere og dyktige fageksperter som gjør verden til et bedre sted, gjennom teknologi, innovasjon og gode ideer.

Hovedgjestene i “Tech, håp & kjærlighet” brenner for å gjøre verden til et bedre sted og har dedikert store deler av liv og arbeidshverdag til dette arbeidet.

– Vi har pratet med gründere, kulturarbeidere, helsearbeidere og forskere som gjennom teknologi, innovasjon og gode ideer har funnet løsninger på aktuelle samfunnsutfordringer, sier Christina Sundli-Härdig, prosjektleder for Tech, håp & kjærlighet for Kavlifondet.

Ensomhet og psykisk helse

I hver episode introduseres et prosjekt som har fått støtte av Kavlifondet for sitt arbeid innen barn og unges psykiske helse, bekjempelse av ensomhet og utenforskap og hjelp til vanskeligstilte.

Sundli-Härdig lover en gripende og engasjerende podkast-serie som tar for seg ulike innfallsvinkler til tema.

– I podkasten får man høre rørende historier fra dem som har fått hjelp takket være hovedgjestene sitt dedikerte arbeid og nytenkende løsninger, forteller Sundli-Härdig.

Podkasten er en del av Kavlifondets nye satsning på å fremme effektiv bruk av teknologi for å forsterke effekten i samfunnsnyttige prosjekter.

Vil mobilisere studenter

Podkasten blir den første av flere aktiviteter i 2020.

– På nyåret skal Kavlifondet samarbeide med studentmiljøene i Bergen, Oslo og Trondheim for å gjennomføre arrangementer og konkurranser. De skal ta for seg samfunnsutfordringer og finne flere nytenkende løsninger for å bedre barn og unges psykiske helse og forhindre utenforskap, forteller daglig leder i Kavlifondet, Inger Elise Iversen.

– Det overordnede målet med hele satsingen er å koble nye teknologiske løsninger og samfunnsnyttige prosjekter for å sikre kompetansedeling og erfaringsutveksling. På den måten kan vi nå ut til enda flere, enda raskere og over hele verden, for å oppnå størst mulig sosial effekt. Dette er selve kjernen i Tech, håp & kjærlighet, avslutter hun.

Podkast-serien består av syv episoder. Ny episode slippes hver uke fra 23.januar.

Hovedgjester i Tech, håp & kjærlighet

• Preben Carlsen, No Hate (23. januar)
• Gerd Kvale og Bjarne Hansen, The Bergen 4-Day Treatment (30.januar)
• Silje Grastveit, Impact Hub (6. februar)
• Kristian David Elgen, Goodify (13. februar)
• Jimmy Westerheim, The Human Aspect (20. februar)
• Ole Tobias Lindberg, Oseana Kunst og Kultursenter (27. februar)
• Jan-Ole Hesselberg, Kavlifondets program for helseforskning og Inger Elise Iversen, daglig leder i Kavlifondet (5. mars)

Podkasten produseres av Vrang Produksjon, kjent for podkaster som Noia, Ida med hjertet i hånden og Mamma jobber. Programleder er Karoline Enoksen fra Vrang Produksjon.

Hør podkasten Tech, håp & kjærlighet her:

• Spotify
• Apple Podcasts
• Soundcloud

Les den originale artikkelen her.

by Silje Grastveit, Founder & CEO of Impact Hub Bergen.

When Impact Hub Bergen opened its doors in September 2011, it was the first coworking space in Norway and there were only a handful of other Impact Hubs in the world. Co-working was hardly a known term at that time. Few spoke about sustainability in relation to business.

When we started to talk about social innovation, there were many who questioned whether such an idealistic approach to business was possible. Today, sustainability and the double or triple bottom line are important topics in the business community. Thanks to the UN Sustainable Development Goals, many have found concrete goals to work towards – this is a fantastic development.

When I first came across the Impact Hub network in 2008, the concepts of co-working and social innovation were still very new. Here in Bergen, I was involved in starting the first innovation conference, called Grow, in 2007, and became the project leader there in 2008. At that time, our office was situated in an early version of the incubator at VilVite, organised by BTO (now VIS). When I presented my business idea for a collaborative space for creativity & innovation to the founder of the very first Impact Hub, Jonathan Robinson, there were only a few other Hubs worldwide. He asked me if I would like to start Norway’s first Hub. After some thinking I said yes, travelled back home to adjust my business plan, and then began a ploughing effort to create an understanding and acceptance for something that was completely unheard of at the time.

I’ve learned that this is one of the most important characteristics to have as a founder. When an entrepreneur is working to create something entirely new, they are often met with resistance. It’s natural for us as humans to try to fit things into predefined categories, because we like to feel safe and often tend to prefer things that seem familiar. One of the most important things we can give to entrepreneurs who are trying to provide something totally new, is to take their dreams and visions seriously and avoid trying to fit them in a familiar frame.

Building communities for impact

Today, the global Impact Hub network has grown to become the world’s largest network for social innovation, with over 100 locations spread across the globe and over 16 000 members worldwide.

Impact Hub Bergen is part of this local-global community of entrepreneurs, working together to realize solutions that improve the quality of people’s lives within the means of our planet. 

Our mission is to inspire, connect and enable social entrepreneurs in realising solutions to our common challenges. We do this by providing an inspiring space that invites a vibrant community of social changemakers to collaborate through meaningful content, such as collaborative processes and projects that explore new solutions to complex challenges. 

In the Impact Hub network, we work systematically toward the UN Sustainable Development Goals. Every year, we conduct a global survey that measures both our own performance in delivering services to our entrepreneurs that contribute to their success, as well as the social impact performance of our members – How many people do they reach with their solutions? How do they account for their own environmental and social impact? Are they financially sustainable? 

What does it take to be a social entrepreneur?

If we want to create sustainable business for the future, we need to keep in mind three things: 

1. Our solutions should contribute positively to society in the form of better quality of life – through social belonging, education, social justice & equality, and through good health and wellbeing. 
2. Our solutions must use our limited natural resources in a responsible manner – we must use less, dispose of less, choose environmentally-friendly alternatives and save energy. 
3. And once we have found a solution that contributes positively to people and the planet, it must be financially viable for it to sustain itself.

If we have found a solution that ticks these three boxes, or at least two out of three, then we have created a business idea that doesn’t only serve us personally, but also society at large – and this is called social entrepreneurship.

When we talk about social entrepreneurship, we often find entrepreneurs working on solutions to social challenges such as social inclusion, work inclusion, integration, health or prevention. From a more environmental perspective, we see entrepreneurs working on solutions within food, energy, transport or consumption. 

Impact Hub welcomes everyone working in these areas – startups as well as more established organisations. Transformative social change calls for collaboration between both established businesses and startups, across industries and from all sectors.

 

Social Entrepreneurship and Co-Creation in Action

Every year, we run innovation programs designed to create and scale solutions to systemic problems by inspiring, connecting and enabling citizens, entrepreneurs and organisations.

The areas we are currently working with are:

• Mental health
• Inclusion and celebrating diversity
• Sustainable food and lifestyles
• Climate action

We engage with these topics through our programs Impact Challenge, STEP, Testbar and Fremtidspiloten.

Impact Challenge is an innovation program in three phases where we work with a specific social challenge and bring together different actors in interdisciplinary teams to generate solutions. In 2017-18 we explored solutions for age-friendly societies. This year, we have been working on challenges in our systems for mental health and are currently guiding 9 teams through our incubation phase. Next year, we will shift our focus to inclusion and celebrating diversity.

STEP is a pilot project offering business development training for entrepreneurs with an immigrant background.

Testbar is our program for food entrepreneurs. We have found that many immigrants, particularly women, seek to start up their own catering business. So we built a production kitchen with support from Bergen kommune, registered it with the food safety authorities, and have enabled several food entrepreneurs to test and develop their concepts in a safe environment. We have received support from Grieg Foundation to develop the program further next year to include courses, pop-up cafes, social dining and mentorship. 

Fremtidspiloten is a collaboration between Impact Hub, Bærekraftige Liv and Raftostiftelsen, supported by Kavlifondet, where we offer an alternative educational program to train youth in innovation methods. Through a series of gatherings, they learn the links between climate challenges and human rights in a global context. They learn how to develop solutions to challenges that they engage with in their everyday lives, such as food waste, overconsumption and energy use.  

2019: A year of Impact 

2019 has been a successful year for many of our entrepreneurs…

• Folkelig won a nationwide commission by the Directorate of Health for their project Matjungelen, where children can explore, play and learn about foods that are good for their health and the planet AND their team grew by two members;
• Previous Impact Challenge participants Lifekeys, an online psychology service, are now expanding their services across Europe, and globally in collaboration with student organizations;
• Previous Impact Challenge winners Lifeplanner, a digital tool to keep important data, received funding of 500 000 kroner from Design og Arkitektur Norge (DOGA) to invest in the design of their online platform that helps users prepare for life’s unexpected adversities. This design work will happen in collaboration with another Impact Hub member organisation, Kolbrun Retorikk;
• Beat Technology has had an impressive growth with Fabel, a publishing platform for audiobooks, ending this year with 3.5 million NOK in profit;
• Both Folkelig and previous Impact Challenge winner Pitstop, who support challenged youth, were nominated as Social Entrepreneur of the Year by FERD.
• Pitstop has made an innovative solution where they support challenged youth and are expanding nationally. They have received a wide range of support, including fixed funding from the state budget.

…and for Impact Hub Bergen:

• Kavlifondet joined us as a main partner, and as a core collaborative partner for the Impact Challenge program on mental health together with Bergen municipality, the county of Hordaland and Sparebanken Vest;
• We are currently incubating 9 teams working on meaningful solutions to mental health challenges for the Impact Challenge Program;
• We have expanded the Testbar program with several food entrepreneurs and received funding from Grieg Foundation for the next year;
• We educated 150 high school students in innovation methods for climate solutions, and 60 university students in social innovation methods;
• We now have a member base of 100 individuals working on realising their businesses;
• We held over 60 Impact Hub events with over 1100 participants; 
• And we were chosen as Bergen’s favorite co-working space by Coworker.com;

We owe these successes to the fantastic support of our core partners Hordaland (Vestland) Fylkeskommune, Bergen Kommune, Kavlifondet and Sparebanken Vest; not to mention our amazing membership community, competent board and hardworking team. Thank you!

Be part of the change – join our community in 2020!

If you want to be part of a community that works with social development and social innovation, you can sign up whether you are a public employee, in private business, investor, freelancer or otherwise. Contact us at [email protected] to find out more.

For more information on our events and updates from our community, follow us on Facebook or Instagram and sign up for our newsletter.

PitStop jobber for å bekjempe problemet ungt utenforskap og er for andre år på rad nominert til prisen årets sosiale entreprenør for sin innovative og nyskapende løsning som hjelper unge drop outs tilbake på skolebenken og inn i arbeid. I år er de også blant de 3 finalistene som nå konkurrerer om den gjeve prisen som deles ut denne uken i Oslo i regi av Ferd Sosiale entreprenører. Forrige uke fikk de vite at de er kommet inn på statsbudsjettet, noe som vil bidra til at konseptet nå kan rulles ut til nye steder, slik at enda flere unge kan få hjelp til inkludering.

For 2 år siden deltok de 3 engasjerte og dedikerte grundere i vårt Impact Challenge program. Der utmerket de seg raskt med sine spenstige og fremoverlendte tanker, om hvordan de ville skape nye inkluderingstjenester for unge med psykiske helseutfordringer. De endte til slutt opp som en av vinnerne av Impact Challenge programmet 2017.

Annette Lilletvedt er grunnlegger og leder for PitStop. Hun har mange års bakgrunn fra politiets forebyggende tjeneste, der hun jobbet tett på utsatt ungdom. Lina Solvang er utdannet vernepleier og er fagansvarlig for opplæring og aktivisering på PitStop. Veronica har bakgrunn fra kontor og administrasjon og er selskapets IT- og kvalitetssikringsansvarlig.

Når vi spurte de ivrige og engasjerte damene hva som driver dem til å ville jobbe innenfor feltet inkludering og psykisk helsevern, var de samstemte i sine svar: Vi drives av en nød for en svært sårbar målgruppe som vi erfarer faller mellom de fleste stoler. Det smerter å se alle de unge som i dag havner utenfor de fleste sosiale arenaer og som isoleres hjemme på gutte- og jenterommet. Den resignasjonen, ensomheten, skammen og bunnløse fortvilelsen de kjenner på, den gjør noe med oss. Så vår drivkraft er å invitere dem inn igjen i et varmt og raust fellesskap, der de kan få en ny start og der de kan få tilbake håpet på seg selv og fremtiden.

Løsningen på utenforskap er innenforskap 

Hva er det med deres løsning som gjør at dere oppnår så gode resultater ? Gjennom en 3 årig etablererfase har dere hatt 100 ungdommer gjennom programmet deres og hele 80 % har lykkes med å komme seg videre i enten skole eller arbeid. Dette er imponerende gode tall, når vi vet at eksisterende løsninger som det offentlige i dag leverer for å få unge rammet av utenforskap tilbake i skole og arbeid, i snitt har en suksessrate på kun 30 %. Så hva er hemmeligheten? Svaret er egentlig ganske så enkelt. Det vi erfarer at disse unge i utenforskap trenger, det er å få muligheten til å komme inn igjen i et felleskap, der de kan bli sett, hørt og tatt på alvor av trygge voksne som har tro på dem. De har mistet troen og håpet på seg selv og sin egen fremtid og trenger at andre løfter frem troen og håpet for dem og bærer det for dem til de på nytt blir i stand til å bære det selv.

Felleskap som metode

Vi bruker det sosiale felleskapet som metode og som utgangspunkt for å gi de unge mestring, læring og utvikling. Forskning viser at den mest evidensbaserte faktoren for å hjelpe unge med psykiske helseutfordringer, er knyttet til relasjon ikke til en spesifikk terapeutisk metodikk. Relasjoner er viktigere enn metoder. Derfor bruker vi nettopp felleskap og relasjoner som utgangspunkt når vi gir unge en ny start.

Mange av de unge som havner i utenforskap har dårlige erfaringer med nettopp relasjoner enten hjemmefra eller på skolen. Brutte og usunne relasjoner gjør at unge mister troen på seg selv og tilliten til andre mennesker. Derfor trekker de seg til slutt unna og isolerer seg.

Vår erfaring er at unge i utenforskap mangler grunnleggende kompetanse på det å mestre livet. Grunnleggende ferdigheter som det å kunne takle motgang og prøvelser og det å kunne gi og ta imot omsorg, samt det å kunne ta ansvar for egen atferd, er en mangelvare hos mange av de vi jobber med. Og slike ferdigheter læres best i samhandling med andre.

Ungdommene er ekspertene

Hva er det egentlig dere gjør med ungdommene ? Mye av vårt arbeid handler om å hjelpe ungdommene med å endre holdninger og handlinger, noe som krever stor innsats og viljestyrke hos deltakerne. Vår filosofi er at ungdommene selv er eksperter på sine liv. De kjenner seg selv best og vet hva de ønsker og hva de trenger. Vår rolle er kun å være motivatorer, pådrivere og støttespillere som gjennom et varmt og inkluderende felleskap heier dem frem.

Vi er veldig opptatt av å lytte til ungdommene og høre etter hva det er de egentlig trenger. Vi er alle forskjellig og trenger individuelle tilpassede løp for å nå målene våre. Men vi erfarer en fellesnevner som går igjen hos alle våre deltakere og det er mangelen på å ha fått oppleve kjærlighet. Mangelen på å få omsorg, klemmer og heiarop av sine nærmeste omgivelser, har dessverre vært fraværende hos mange av de unge vi møter. Derfor er kjernen i vårt konsept nettopp å fylle på med omsorg og hjertevarme. X-faktoren i  programmet vårt er den medmenneskelige varmen som ungdommene møter. 

Et supplement til offentlige tjenester

Det gjøres en fantastisk innsats i offentlig sektor for å gi barn og unge i Norge en god oppvekst og gode forutsetninger for å mestre skole og arbeid. Utrolig mange instanser og aktører bidrar med mange flotte tjenester. Men på tross av dette, så ser vi at det offentlige apparatet ikke strekker til på alle områder. Det finnes ikke nok ressurser og nok kapasitet til å møte alle de behovene som finnes. 

Det er derfor vi i PitStop har utviklet en løsning der vi mobiliserer både privat og frivillig sektor til å kunne engasjere seg i arbeidet med å forebygge og redusere problemet ungt utenforskap. Vi har utviklet et inkluderingskonsept, et såkalt «plug-and-play» konsept som frivillige organisasjoner lett kan ta i bruk for å drive effektive og kvalitative inkluderingstjenester for unge med psykiske helseutfordringer. Gjennom å mobilisere frivillige ressurser som får faglig opplæring i det å kunne se og møte sårbar ungdom, bidrar vi til å øke tilgjengelige tjenester innenfor inkludering og psykisk helsevern.

Mangel på omsorg i det offentlige hjelpeapparatet

PitStop-konseptet har vært pilotert i 3 år i 4 kommuner og det vi ser og erfarer gjennom piloten, det er at vår løsning fungerer som et supplement til de tjenestene det offentlige leverer. Velferdssystemet i Norge sikrer økonomiske støtteordninger for personer som faller utenfor, men de tilbyr i svært liten grad omsorg. Unge rammet av utenforskap trenger mer enn det økonomiske sikkerhetsnettet staten kan tilby. Det vi erfarer at de trenger alle mest, er omsorg, kjærlighet og emosjonell støtte. Og dette er elementer som det finnes lite av i det offentlige hjelpeapparatet. Ikke fordi det mangler på vilje hos offentlige instanser, men det skorter på evne, fordi det mangler tilstrekkelig med ressurser og mennesker som har tid og kapasitet til å gi nettopp denne grunnleggende omsorgen. Det offentlige apparatet er ikke rigget for å gi omsorg til unge som faller utenfor. Det er rigget til å kunne kartlegge, veilede og støtte økonomisk. Derfor trengs PitStop. Vi fungerer som et sikkerhetsnett som tetter huller der det offentlige hjelpeapparatet ikke strekker til. Vi gir den omsorgen som det offentlige hjelpeapparatet ikke har tid og kapasitet til å kunne gi. Og denne hjertevarmen og omsorgen, er det unge trenger aller mest for å kunne bli i stand til å mestre livene sine.

En oppfordring til politikere

Vi har en oppfordring som vi gjerne vil komme med til kommunale, fylkeskommunale og nasjonale politikere, som jobber med å tilrettelegge for inkludering av unge. Skal vi lykkes med å inkludere unge som allerede har droppet ut av skole og som sliter med å få innpass i arbeidslivet, så må vi tilrettelegge for at livsmestring ikke bare tas inn i skolen. Livsmestring må også tas inn i det øvrige tiltaksapparatet både hos NAV og i kommunens tjenester innenfor psykisk helsevern. Vi vil være forkjempere for at det utvikles en egen tiltakskategori i NAV sin tiltakskjede, som heter nettopp Livsmestring og som blir et slags første steg i NAV sitt tiltaksapparat. 

Dersom det legges til rette for dette, vil PitStop og andre forebyggende aktører som jobber med livsmestring, kunne få det nødvendige handlingsrommet som trengs og de nødvendige rammevilkår, til å kunne møte unge med psykiske helseutfordringer, sine grunnleggende behov, nemlig behovet for omsorg, hjertevarme og emosjonell støtte. Slik situasjonen er i dag dør mange gode «livsmestringsprosjekter» ut etter at prosjektmidlene er brukt opp, fordi det ikke er lagt til rette for at denne type prosjekttiltak implementeres i det eksisterende hjelpeapparatet. Derfor håper vi at politikerne fremover vil kjempe for at det kommer på plass bedre rammevilkår og nye handlingsrom der Livsmestring tas inn i tiltaksapparatet til offentlig sektor ! 

Mestrer unge livet, vil de også i mye større grad kunne mestre både skole og arbeid ! 

Suksesskriterier

Hva har vært de viktigste suksesskriteriene for at dere har lykkes med å skape et så bra konsept som nå vekker både lokal og nasjonal oppmerksomhet ? For oss har det vært avgjørende å ha med oss de rette folkene. Vi hadde en ide som vi mente var god, men for å omgjøre ideen til handling, har vi trengt mange gode støttespillere med på laget. Vi er stolte av å ha fått med oss både Innovasjon Norge, Kavlifondet, Sparebanken Vest og Grieg Foundation. Og ikke minst så har samarbeidet med dere i Impact Hub vært utrolig viktig. Gjennom deres apparat har vi fått tilgang til avgjørende kompetanse innenfor alt fra forretningsutvikling, til kommersialisering, strategitenkning og ikke minst til designutvikling. Vi vil også løfte frem alle de frivillige ressursene som vi baserer arbeidet vårt på. Det er nettopp hjertevarmen og hverdagskompetansen som de frivillige bidrar med, som gjør at ungdommene våre klarer å reise seg igjen.

The Impact Challenge is an innovation program focused on generating new solutions to complex societal problems.

For the first round of Impact Challenge in 2017-2018, the program was focused on age-friendly societies. Now in its second round from 2019-2020, Impact Challenge is focused on mental health. Currently, Impact Hub has 9 startups in the incubation phase that are eagerly working on developing solutions within the mental health field.

Many of the companies we work with are focusing on functions and services that users say are lacking in today’s health system, for example, the need for an additional services  between a doctor and a psychiatrist or preventative measures for mastering stress and mindfulness in school.
– Impact Hub Founder, Silje Grastveit 

The Impact Challenge program goes over three phases; during the first phase, participants gain insight into the problem so they can dive deeper into the issues and understand the complexities. In the second phase, the participants search for possible solutions. In the third and final phase, a selected number of startups are accepted to the incubation program, where they receive mentorship, courses and guidance. They also become members of Impact Hub and get a space to work, meet other entrepreneurs and increase their visibility.

Several of the previous Impact Challenge participants have become very successful. One example is Pitstop, who are this year’s finalists among three candidates to receive Ferd’s “Social Entrepreneur of the Year” award; Lifeplanner, who have just received DIP funding for a half million NOK and were appointed as the year’s most important innovation program by DOGA; and Lifekeys, who has just expanded their platform to the European market. 

Impact Hub is proud to have supported so many important and impressive startups and we are looking forward to rolling out a new round focused on mental health in the new year. 

We are looking for even more startups and entrepreneurs that are already working on solutions in this field – contact us if  you would like to become involved!

The program is run in collaboration with Kavlifondet, Hordaland Fylkeskommune, Sparebanken Vest and Bergen Kommune. For more info on the program, visit impactchallenge.no.