Impact Hub Bergen was the first Impact Hub to open in Norway and the second of its kind in Scandinavia. Since the company was established in 2010 and opened its doors in September 2011 —  the team in Bergen has been a frontrunner in the field of social innovation, both locally and nationally. After ten years of successful operations, we have decided to leave the Impact Hub network to follow a more hyperlocal approach. Under the new name of Social Impact Lab, we will work to deepen the roots and broaden our reach throughout the city, continuing our commitment to support social entrepreneurs.

For the past five years, Impact Hub Bergen has developed programs and support services for social entrepreneurs in collaboration with local partners. Impact Hub Bergen is now moving away from the space-based business model and has decided to no longer run a co-working place. Instead, it will — now as Social Impact Lab — continue the work on local, regional, and national programs to support social businesses. Over the last years, Impact Hub Bergen has created nationwide programs, focusing on age-friendly societies, mental health, and inclusion. From our new offices at Engen 30, we will continue our work to support social entrepreneurs through programs, courses, events, mentorship and guidance.

We thank the global Impact Hub network for the collaboration, wish all Impact Hubs and the global team all the very best — and look forward to finding new ways for us to collaborate on social impact and entrepreneurship efforts in the future.

Det finnes et stort potensiale for en mengde nye smarte løsninger som møter eldre sine behov, bare en tar seg tid til å samle gode hoder, samarbeide på tvers og utforske mulighetene sammen med de eldre selv. Men, de gode løsningene avhenger av å finne gode gründerne som kan sette det hele ut i livet.

Innovasjonscamp_bilde

 

Seniormesse. Matching-tjeneste. Kobling mellom eldre med fritid og frivillige verv. Transportløsning for økt mobilitet. Spesialtilpasset hjemmetjeneste for å la ektefeller av pleietrengende komme seg ut og i aktivitet. Ungdomshuset for de eldre. Pensjonistenes Makerspace. Personlige trenere som er ekspert på kroppens aldring. Smart bosetting og  samlokalisering av tjenester.

Ideene vil ingen ende ta. De siste 5 årene har Impact Hub vært årlig fasilitator for InnovasjonsCampen på Høgskolen på Vestlandet. Studieforløpet arrangeres i samarbeid med sosionomstudiet på Høgskolen på Vestlandet som står for faglig innhold og Mohn-Senteret for innovasjon og regional utvikling. 60 sosionomstudenter går gjennom et intensivt forløp over 4 uker, hvor de lærer om kreativ idéutvikling og forretningsutvikling. De må benytte seg av det de har lært om sosialt arbeid gjennom 3 års studier, og blande dette sammen med forretningsmessige metoder og verktøy for å finne bærekraftige løsninger. På kort tid skal de kartlegge målgruppens behov, finne mulige løsninger, velge én idé, konseptutvikle denne, brukerteste, prototype og skrive forretningsplan. Arbeidet er en del av studentenes eksamen, hvor de også må skrive prosessbeskrivelser og reflektere over gruppedynamikk, metodebruk, og bevisste til-og fravalg.

Hele 9 forretningsplaner legges så frem av de 60 studentene for et utvalgt panel som gir studentene tilbakemeldinger. Denne gang bestod panelet av fire pensjonister, herav kanskje Norges eldste gründer på 80 år!

Tidligere har studentene arbeidet med flyktninger, ungdom, tidligere rusmisbrukere med flere. Målgruppene har blitt valgt ut fra samfunnsbehov, og basert på studentenes behov for å lære mer om spesifikke grupper. I år var altså målgruppen eldre.

Hvorfor eldre? spør vi førstelektor Anne Karin Larsen som har vært ansvarlig for kurset på sosionomutdanningen.

Eldre er en stor og voksende befolkningsgruppe, og sosionomer vil trenge å kjenne denne gruppens ulike behov. Gjennom dette kurset i sosialt entreprenørskap lærer studentene hvordan de kan utvikle nye tjenester, blant annet ved å ta direkte kontakt med brukerne, altså de eldre selv, pårørende, familie og apparatet som arbeider med eldre til dagen. Studentene lærer også å kombinere kreativ tenkning med sin faglige bakgrunn, noe som blir viktig når de kommer ut i arbeidslivet og har muligheten for å påvirke systemene innenfra. Kanskje kan det også bidra til at noen velger å starte for seg selv.

Hvordan har årets studieforløp vært?, spør vi Silje Grastveit, som er prosessleder og fasilitator.

Studentene har fått et dypdykk i ulike sider ved det å bli gammel. Vi har hatt inne aktører som f.eks Verdighetssenteret som arbeider med målgruppen. Så har de vært på besøk ved Høgskolens eget Omsorgsteknologilaboratorium, før noen kreative dager med idé- og konseptutvikling. Underveis har de fått faglig påfyll om forretningsutvikling, budsjettering, gjennomslagskraft og presentasjonsteknikk. De har gjort brukerundersøkelser og lært om forretningsmodellering med alt hva det innebærer. Forløpet er intenst, og læringskurven er veldig bratt.

Hvordan var nivået på årets presentasjoner?

Dette er et krevende forløp, og studentene må gi full gass for å komme i mål. Samtlige grupper har kommet frem til et tydelig konsept med klar forretningsmodell, har gjort brukerundersøkelser og validert løsningen mot behov, de har laget logo, flere har laget prototype og de har skrevet en fullstendig forretningsplan. Når en tenker på at de startet prosessen for 4 uker siden, aldri har hatt om forretningsutvikling eller om økonomi tidligere, og da stod på bar bakke uten en idé om hva de skulle jobbe med, er det jo bare imponerende!

Noen har til og med laget film og animasjon, og andre igjen la frem presentasjonen som et skuespill. Til tross for at de har jobbet hardt og intensivt i flere uker, viser jo dette en grad av overskudd. Det gir også en ekstra piff når vi får med oss så mange flinke bidragsytere i prosessen, til og med Norges eldste gründer på 80 år, nå klar med en ny idé! Det får en kalle lang og relevant erfaring.

In his article from 1998, J. Gregory Dees does a job of defining the social entrepreneur. First he introduces different views upon the entrepreneur in general, including those of Jean Baptiste Say, Joseph Schumpeter, Peter Drucker and Howard Stevenson. The social entrepreneur isn’t so different from the business entrepreneur – they posses much of the same qualities. But the social entrepreneur has the extra dimension of the social mission in her entrepreneurship. Making it more difficult to operate through the mechanisms of the market.

The definition that Dees ends up with is this:

Social entrepreneurs play the role of change agents in social sector, by:

Adopting a mission to create and sustain social value (not just private value)

Recognising and relentlessly pursuing new opportunities to serve that mission,

Engaging in a process of continuous innovation, adaptation, and learning

Acting boldly without being limited by resources currently in hand, and

Exhibiting a heightened sense of accountability to the constitutencies served and for the outcomes created.

This is the ideal definition. Each social entrepreneur will exemplify these characteristics in different ways and to different degrees.

 

27.august inviterte the HUB Bergen til sitt første arrangement i serien ’Over de 7 fjell’.  Temaet for kvelden var ”Fremtidens eldreomsorg”, og 25 svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å møte den såkalte eldrebølgen. HUB’ens mål med programserien er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer. Denne augustkvelden hadde vi blant annet helsearbeidere, politikere, designere, teknologer og et bredt aldersspektrum samlet i lokalene våre på Bryggen.

Idéutviklingen ble innledet av korte innslag med informasjon og inspirasjon til hvilke muligheter som finnes for å skape en verdig og ønskelig alderdom. Deltakerne ble oppfordret til å snu problemstillingen på hodet – hva hvis vi anser de gamle som ressurser?  Hvis det første vi ser ikke er det syke, men det friske?  Og hvordan ønsker vi selv at det skal være når vi blir gamle?  Eldrebølgen omtales som regel som et stort problem vi står overfor.  Hvordan ville det være å se på det som en bølge av muligheter?

Under ser du noen av de inspirerende, innledende eksemplene – det fullstendige programmet kan du se her

(foto: Rebecca Bishop)

Ung omsorg

En bedrift som ansetter ungdom for å tilby det lille ekstra i eldreomsorgen i Sverige. På den måten skaper de både ekstrajobber for ungdom, bånd mellom generasjonene, og de gir de eldre sårt tiltrengte aktiviteter og kontakt i hverdagen.

[email protected]

Et band som i dag består av eldre mellom 73 og 89 år. Bandet ble først startet i 1982 da de eldre selv tok kontakt med en nyansatt kantinearbeider og spurte om ikke han kunne samle noen av beboerne på eldresenteret for å synge.  Bob Cilman, som mannen het, er dirigent for bandet den dag i dag, og de reiser verden rundt på turnéer.

I 2007 ble det laget en film om prosjektet, som blant annet ble vist på BIFF.  [email protected] har også vært i Bergen og opptrådt.

Transforming an aging nation

Vi har allerede tilgang på teknologi som kan gjøre de eldres hverdag betydelig lettere, og gjøre dem mer selvstendig. Det som trengs er en samlet satsing på å utvikle denne teknologien nettopp til dette formålet.  Denne videosnutten viser eksempler på hvordan en kan tenke seg bruk av teknologi for å forenkle de eldres hverdag.

 

The value of silver, Nederland

Et prosjekt som tar sikte på å koble organisasjoner opp mot kompetente eldre for på den måten å utnytte den fantastiske ressursen eldre mennesker byr på i samfunnet.  Tanken bak er at det å få lov til å bidra med sin kompetanse og sine ressurser så lenge som mulig, er den viktigste ingrediensen for å eldes med helsen og vitaliteten i behold.

 

Whiteley village, England


En eldreby bestående av hus og leiligheter bygget i en åttekantet formasjon, med butikker, tjenester og aktiviteter på innsiden.  De eldre selv tar vare på hverandre, og arbeider etter evne i landsbyen. Der finnes blant annet butikker, postkontor, frisør, bar, restauranter, kirke og bibliotek.  De eldre er også ansvarlige for å arrangere aktiviteter og klubber.  Dersom et tilstrekkelig antall beboere ønsker seg en spesiell aktivitet, blir dette satt i gang. I landsbyen finnes blant annet golf-muligheter, fiskedam, bowling og turstier i tillegg til aktivitetshus.

For beboere som ikke lenger kan bo alene, går det an å søke seg inn i Huntley house, som også ligger på området, hvor beboerne får ekstra tilsyn – men likevel i egne leiligheter.  Det finnes også et mer tradisjonelt eldre/syke-hjem for de som trenger enda mer hjelp.

Inne på området er det shuttle-busser som frakter de eldre rundt til de forskjellige byggene og aktivitetene.

Merevale house

Designer Erlend Bleken viste et klipp fra BBC-serien Dementia, hvor sir Gerry Robinson besøker Merevale house. Et eldrehjem hvor det ikke skilles mellom ansatte og beboere, og hvor beboerne deltar i de daglige gjøremålene.  Selv beskriver Merevale house seg slik

There are no barriers within our community. This means we don’t wear uniforms, we share toilet facilities, we eat together, we drink from the same cups and eat from the same plates, there are no ‘staff’ rooms, people are not locked in – people are free to access all living areas and gardens at all times and are free to use the resources of the home, for example the kitchen, workshops and hot tub.

We therefore feel that positive risk assessments are required to allow people to lead a normal life and exercise control over their own life and how things happen within their community. As such, people are involved in the daily running of their community.

This involves shopping, cleaning, washing up, cooking and doing the laundry.
We feel that it is important that everyday counts in as far as people are provided with opportunities for fulfilment.

 

Utvalgte ideer fra workshop-en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst.  Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer!  For ikke å snakke om muligheter for en allerede presset kommune til å tenke nytt og starte nye initiativer i det offentliges regi.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes!  Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem.  Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

 

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter for å skape fremtidens eldreomsorg, så vil vi gjerne høre fra deg.  HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som passer med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

En datingløsning for engasjerte pensjonister og prosjekter som trenger arbeidskraft

Mange pensjonister ønsker å jobbe etter pensjonsalder – i VG 28.09.2012 leser vi at 6 av 10 pensjonister ønsker å jobbe mer.

Hvorfor finnes det ikke en løsning hvor man får tilsendt et skjema eller blir invitert til en samtale idet man pensjonerer seg, og får fortelle hva en kan og hva en kunne tenke seg å gjøre som pensjonist.  Denne informasjonen kan så brukes til å lage en ’pakke’ med hvilke muligheter du har og hvor det er bruk for deg.  Det kan være prosjekter som leksehjelp, håndarbeids- og håndverkskurs, reiseledere, konsulenter, besøksvenner osv.

Kommunen eller et firma kunne dermed hatt en database med pensjonister som ønsket å bidra, og koblet disse mot prosjekter og initiativer som trengte bidragsytere.  En slags datingløsning for engasjerte pensjonister og prosjekter/personer som trengte forskjellig type lønnet eller ulønnet arbeidskraft.

Bruke pensjonister som kursholdere

Pensjonistene står for en massiv kunnskapsbase, og mange ønsker å dele av kunnskapen sin.  Hvorfor finnes det ikke en ’friundervisning’ hvor pensjonister får bidra som kursledere innenfor det de kan og ønsker å lære fra seg?

Ensomme eldre med behov for hjelp i huset, koblet mot studenter med boligmangel

Mange eldre bor i sine egne hjem med mye større plass enn de har bruk for selv.  Det er et sterkt ønske fra mange å bli boende i eget hjem så lenge som mulig, men ofte er det vanskelig eller umulig ettersom de ikke er i stand til å ta seg av vedlikehold og nødvendige oppgaver som følger med det å eie eget hus.  I tillegg føler mange eldre seg utrygge og ensomme når de bor alene på stor plass.

Samtidig hører vi stadig om det overopphetede leiemarkedet som gjør det vanskelig for studenter å finne rimelig sted å bo.

Hvorfor finnes det ikke en formidler av bolig som kobler enslige eldre med for stor plass mot studenter og unge med boligbehov?  Disse kunne flyttet inn i en del av boligen til en billig penge, mot å utføre oppgaver som måking, klipping av plenen, handling og en kopp kaffe i ny og ne.  Særlig er boligmarkedet i Norge dyrt for utenlandske studenter.  Kanskje er dette en forretningsmulighet for noen som jobber med boligformidling for utvekslingsstudenter?

La eldre pensjonister få lage bofelleskap med vennene sine

Når vi snakker med folk under pensjonsalder har de fleste et romantisk forhold til det ideelle scenario: å få bli gammel i et kollektiv sammen med sine beste venner.  Hvorfor finnes det ikke en løsning som hjelper pensjonister å få dette til?  Og så kan de selv hjelpe hverandre etter hvert som de får behov for det, og kanskje ha en eller to hjelpepleiere/sykepleiere etter behov?  Kan vi ikke skape en ja-kommune for den slags forslag?  Kan gjerne bidra selv med investeringen, men kanskje få tomt av kommunen?

Eldrebyen

Lage en eldreby tilsvarende Whiteley Village i Surrey.  Plassere eldre i boliger i en sirkel rundt nødvendige butikker og tjenester i midten.  Inngangsbilletten er at alle må jobbe en dag i uken for å få stedet til å gå rundt.  Dette vil tilsvare 20 årsverk, og vil bety mye rimeligere eldreomsorg enn i dag.  Variere friskheten på de som flytter inn i de forskjellige husene, slik at friske naboer kan hjelpe mindre friske naboer i det daglige.  Inkludere et sykehjem i landsbyen for de som trenger mer pleie og tilsyn.

La oss få bidra i daglige gjøremål og med det vi kan

Hvis vi havner på institusjon, la oss få være med i de daglige gjøremål.  Hvorfor skal vi sitte i en stol og vente til maten kommer kjørende? La oss lage maten sammen, sånn at vi kjenner lukten underveis.  La oss være med å rydde og vaske, la oss være med å brette tøy.  Vi kan ikke klare alt, men vi kan kanskje klare noe.  La oss få lov til å bidra med så mye som mulig så lenge som mulig. La oss få bety noe. Da trenger vi ikke tenke på aktivisering og sosialisering – selve livet på institusjonen gir oss alt dette.

Skap en eldre-HUB. Et senter med forskjellige tilbud og aktiviteter

Og vi trenger ikke bare tilbud og aktiviteter – vi vil også ha plikter.  Hvorfor finnes det ikke et sted hvor vi kan møtes og skape og delta på aktiviteter?  Mange pensjonister har mye å komme med og vi er ikke ’satte’ og treige – hvorfor finnes det ikke en arena hvor vi kan utfolde oss?

Hjelpe de unge med tidspress

Dagens foreldre løper fra jobb til middagslaging til aktiviteter, og klager over for lite tid i hverdagen.  Samtidig sitter det pensjonister i mange hus og er ensomme eller mangler noe å gjøre.  Hvorfor kombinerer vi ikke disse to?  La pensjonister få hjelpe barna med leksene, eller lage middag til dem noen dager i uken.  Gjerne kombinert med en eldre-HUB eller et flerbrukssenter.

Hva ønsker HUB’en seg?

The HUB Bergen vil gjerne gå i bresjen for å bruke pensjonister som ønsker å fylle hverdagene med aktivitet.  Dette er ting vi ønsker oss:

Noen som kan lage lunsj til oss

Hver dag serverer vi lunsj til medlemmene våre.  Per i dag er det gründerne av huset som selv tar seg av dette innimellom tusen andre ting.  Vi vil veldig gjerne ha inn noen positive pensjonister som ville syntes det var hyggelig å kokkelere et par timer hver dag, og bidra til lun og hyggelig stemning, og mette mager på huset.

Mentortjenester

Vi er veldig interessert i å knytte til oss pensjonister med erfaring som kan gi råd og veiledning til våre gründere rundt det å starte og drive egen bedrift.   Vi er helt sikre på at det finnes mange utrolig kompetente pensjonister der ute som kunne vært svært verdifulle for våre medlemmer!

Øvrige ideer fra workshop’en

Under slenger vi inn alle tankene og ideene fra workshop-en 27.august.  Kanskje finner du noe som gir deg energi og som er spennende, kanskje ser du bare stikkord som ikke gir mening.  Vi velger uansett å ta det med, så har du muligheten.

Lykke til!

På hvilke måter kan vi gjøre det lett for omsorgstrengende eldre å bidra med det de kan?

 

På hvilke måter kan design og ny teknologi skape den eldreomsorgen vi selv ville ønske oss som omsorgstrengende eldre

 

På hvilke nye måter kan andre grupper (unge, innvandrere, næringsliv etc.) i samfunnet kobles mot eldreomsorgen for gjensidig verdi?

 

 

 

10.oktober inviterte the HUB Bergen til sitt andre arrangement i serien ’Over de 7 fjell’. Temaet for kvelden var ”Fremtidens rene og friske byluft”, og en gjeng svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å bli kvitt det såkalte giftlokket i Bergen på kalde, fine vinterdager. HUB’ens mål med programserien er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer. Denne oktoberkvelden hadde vi blant annet naturvernere, kommunearbeidere, arkitekter, politikere, journalister, teknologer og et bredt aldersspektrum samlet i lokalene våre på Bryggen.  Dette arrangementet ble holdt i samarbeid med Naturvernforbundet.

Idéutviklingen ble innledet av korte innslag med informasjon og inspirasjon rundt luftforurensning og hvilke muligheter som finnes for å gjøre noe med det. Deltakerne ble som vanlig oppfordret til å snu problemstillingen på hodet og se til drømmen – hvordan ønsker vi oss at det skal være?

Og alle presentasjonene kan du laste ned her:

Naturvernforbundet
Posten presentasjon
Spontan samkjøring presentasjon
bildeleringen presentasjon

Naturvernforbundet – bakteppet

Nils Tore Skogland fra Naturvernforbundet, som var samarbeidspartner på dette temaet, innledet kvelden med å legge bakteppet for forurensningen i Bergen. Den engasjerte naturverneren tok sporty imot utfordringen: “Hvor kommer luftforurensningen fra, og hvilke løsninger finnes” – på 10 minutter. Hele presentasjonen kan lastes ned over for å gi interesserte et grundig innblikk i situasjonen.


Postens elektrifisering


Daniel Vatne fra Posten Norge fortalte om Postens hovedsatsningsområder for å bidra til en renere byluft. Posten Norge AS sin miljøvisjon er å «jobbe målrettet for miljøeffektiv drift og en bærekraftig utvikling – som bidrar til at vi er verdens mest framtidsrettede post og logistikkonsern».

Posten vil ta miljølederskap i sin bransje og har satt som mål å redusere CO2 utslippene med 30 prosent innen 2015.
I Bergen sentrum har posten gått fra 20 Dieselbiler og 2 EL-biler i 2011, til 7 Dieselbiler, 5 EL-biler, 9 EL-traller og 3 EL-jeeper innen desember 2012. Alle Dieselbilene skal fases ut, og spart antall kilometer kjørt er ca 75’000 km.

Les mer om Postens miljøtiltak her

Spontan samkjøring


I rushtrafikken i Bergen er det daglig 95% tomme passasjerseter i bilene – dette utgjør 1,7 millioner ledige seter hver dag! Kostnadene ved å utnytte denne ledige kapasiteten er veldig liten, samtidig som det vil være lønnsomt – I følge NHO Bergen koster køene 4 milliarder kroner hvert år!
Spontan Samkjøring utnytter den teknologien som smarttelefoner tilbyr, for å gjøre det enkelt å samkjøre spontant. Prosjektet ble startet i 2007 på initiativ fra Statens Vegvesen, som også er prosjekteier, og Bergen er pilotområde. Prosjektet støttes av Transnova og DU kan være med! Klikk her for å se hvordan.

PUST

BT har hatt stor suksess med sin SPREK-konkurranse: hvem blir Bergens sprekeste bedrift? Nå lanserer de snart en ny konkurranse: PUST, hvor det er om å gjøre å bli Bergens mest miljøvennlige bedrift. Henrik Hylland Uhlving fra BT fortalte om satsingen, og deltakerne ble oppfordret til å bombardere Uhlving med utfyllende ideer til konkurransen under idéutviklingen. Det var en fornøyd utviklingssjef for digitale medier som forlot HUBen etter arrangementet!

Bildeleringen


I juni 1996 ble bildeleringen etablert på Nordnes, med to biler og ti medlemmer. I dag har bedriften ca 850 medlemmer, 95 biler og en omsetning på 12 millioner. I tillegg til å være et strålende miljøtiltak er jo dette et glimrende eksempel på sosialt entreprenørskap! Bildeleringen har biler i forskjellige størrelser plassert ut i hele Bergen og omegn, og medlemmene booker den bilen de vil ha når de vil ha den. Hver og en sparer således penger, og samfunnet spares for forurensning. Vinn vinn!

Kitemaran

Olav Aleksander Bu fra Kitemaran fortalte om arbeidet med å frakte skip store avstander, betydelig raskere, og ikke minst miljøvennlig, ved hjelp av kiter. Dette prosjektet har siden utviklet seg til å bli et energiselskap – Kitemill – hvor man jobber med å hente vindenergi via kite i stedet for vindmøller. Med tanke på figurene Skogland presenterte rundt utslipp fra båter, er det tydelig at her er det svært mye å hente hva gjelder miljøvennlighet.

Hva ser vi ute i verden?

Vauban, Tyskland


Hvordan ville det være å bygge ut store områder som bærekraftige? Som for eksempel i Vauban i Tyskland, hvor ingen hus får ha parkeringsplass, og alle veier bortsett fra hovedgaten er bilfrie? Butikker, restauranter, bank og fritidsaktiviteter er i nær tilknytning til alle husene.

Bilfrie bydeler


I Florisdorf i Wien må man skrive under på at man ikke skal eie bil for å flytte inn. Og de 12 millionene som ble spart på å ikke lage parkeringsplasser, ble brukt til å lage sykkelparkering og parkering for delebiler, sykkelverksted, treverksted, treningsstudio og generelt oppgradere fellesarealene. Ikke bare bra for miljøet – folk flytter her like mye fordi det er et paradis for barn å kunne leke ute uten å være redd for trafikk. I Camden i London har de vedtatt at 25% av nye boligprosjekt skal være beregnet på bilfrie husholdninger.

Bilfrie bydeler finnes blant annet i London, Edinburgh, Amsterdam, Wien, Sydney, Hong Kong og flere steder i USA.

Kollektivt og sykkel


Og går det an å tenke seg gratis kollektivtransport? I Tallin – til tross for at Estland er rammet av økonomisk krise – blir all kollektivtransport gratis fra 1.januar 2013.
I Amsterdam har de bygget et parkeringshus til 12000 sykler rett ved siden av jernbanen – og her er ofte fullt! Mange lar sykkelen stå over natten og kommer til og fra sentrum med kollektivtransport, og videre rundt i byen med sykkel.

Commuter challenge


Mange steder i verden har de såkalte commuter challenges, hvor næringslivet deltar i konkurranser for å redusere de ansattes forurensning til og fra jobb. Hvordan ville det være hvis alt næringsliv i Bergen hoppet på PUST-prosjektet og gjorde alt de kunne for å skape en friskere luft i byen? Hvilke tiltak kan vi se for oss at de kunne gjennomført?

Powerleap (USA)


Dette amerikanske selskapet har utviklet gulvfliser som samler opp energien fra folks skritt og bevegelse – hvor mye energi kunne man bygget opp hvis en travel shopping-gate var full av dette? Eller en undergrunnsstasjon? Hva kunne den bli brukt til som ville erstatte miljøskadelig energi?

Ensol (Bergen)


Eller dette bergensbaserte selskapet som lager tynn solcellepanel-film som det går an å se gjennom og feste på forskjellige flater – hva hvis alle biler var dekket med den? Eller alle hus?

Catalytic clothing


Selskapet Catalytic clothing er et samarbeidsprosjekt mellom en kjemiker og en kunstner, som utvikler et skyllemiddel for klær som sprøyter inn katalysatoren titaniumdioksid i klærne. Dette reagerer med nitrogendioksid i luften og binder det til klærne. I følge en av professorene som jobber på prosjektet ville all luftforurensning i Sheffield være borte dersom alle innbyggerne vasket klærne sine med dette produktet. Det kan være tilgjengelig for forbrukerne om bare to år!

Utvalgte ideer fra workshop’en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer som vanlig alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst. Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer! For ikke å snakke om muligheter for både kommunen og næringslivet til å tenke nytt og starte nye initiativer.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes! Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem. Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter for å skape fremtidens friske og klare bergensluft, så vil vi gjerne høre fra deg. HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som sammenfaller med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

Hva kan næringslivet gjøre?

PUST som en generell plattform for å gjennomføre ekstreme løsninger

Åpne opp PUST som en plattform der næringsliv – og kanskje til og med borettslag og nabolag – oppfordres til å ta ekstreme grep. For eksempel at en bedrift stenger ned hele parkeringsanlegget sitt, at SKYSS gir gratis kollektivreiser, at gater stenges for biltrafikk og gjøres om til gågater osv. Gjennom PUST vil tiltakene kunne få bred markedsføring – hvis de er ekstreme nok er veien også kort til avisredaksjonen.

Tjener fridager på samkjøring

Med tanke på hvor mye penger det koster kommune og næringsliv at folk står i kø, gi de som samkjører belønninger som virkelig betyr noe: Hvis det kjører tre personer eller flere i en bil til jobb, så har de tjent en ekstra fridag.

Konkurranser i næringslivet: de mest lønnsomme, miljøvennlige ideene

Oppfordre de ansatte til å komme med konkrete løsninger og ideer som vil redusere både kostnader og forurensning. Kan være et krav at ideen ikke skal koste mer enn 100’000 å realisere, og vinneren kan tjene en andel av besparelsene i tillegg til en pengepremie. På denne måten blir det svært attraktivt for de ansatte å komme opp med de beste ideene, i tillegg til at bedriften kan spare store pengesummer – og ikke minst – miljøet vinner.

Kun ansette folk som bor i et gitt område rundt arbeidsstedet

Hva slags bedrift ville vi ha skapt dersom den skulle bygges rundt den arbeidskraften som allerede finnes i et område? Eller hvordan ville det være dersom det var et krav at alle de ansatte skulle bo i en viss avstand fra arbeidsstedet?

Hvordan kan vi skape flere bærekraftige lokalsamfunn i Bergen?

Deling

elektriske traller til shopping i nærmiljøet

PUST-prosjekt i borettslag

Bildeling i borettslaget

Dele på ting – samarbeid. Transport, redskap ++

Barn i fokus:

Lage snarveger for gang / sykkel + kollektivt, mens bilen får omveier. Lage en skolevei og slå en sirkel på 3 km rundt hver skole hvor man ikke har lov til å kjøre bil.

Arbeide for å utvikle et godt tjenestetilbud i nærmiljøet, noe som vil redusere transportbehovet. Egentlig finnes dette allerede på Danmarksplass, problemet er bare bilveien. Hvis den hadde blitt lagt under bakken hadde Danmarksplass vært et mønstereksempel allerede!

Egne nærbarnehager i borettslag og følge-grupper for barn som skal på skolen. Dvs. foreldre eller andre voksne bytter på å følge en gruppe barn hver dag.
Sørge for at det er god nok barnehagedekning i nærmiljøet sånn at foreldre ikke må kjøre på barna hver dag.

Hvordan kan vi redusere folks transportbehov

Gode tilbud i nabolaget

Tenke langsiktig når vi bygger ut nye områder.
Få etablert barnehagekretser slik at alle får plass i sin nærmeste barnehage.
Nabolagspuber, bydelskino → fritidstilbud i nærområdet til folk. At ikke alle må dra til byen for å oppleve ting.
Få etablert returpunkt for å levere tilbake farlig avfall i alle nærbutikkene. Krever vanligvis transport.

Jobbe hjemmefra kombinert med jobb-samlingspunkter

Få bedre tilrettelegging for at folk kan jobbe hjemmefra. Trenger ikke egentlig å bevege seg til jobb. For å ivareta det sosiale aspektet kunne man kanskje opprettet noen plattformer og samlingspunkter hvor folk kan samles og spise lunsj sammen med andre som er i samme situasjon.

Sykkel

Mer sikker transport for syklister sånn at det ikke er farlig å sykle forskjellige steder. Mange bilturer er korte og kan erstattes av sykkel hvis det er trygt å sykle. Enklere å kombinere sykkel og kollektivtransport. Bedre plass til sykkel på kollektivtransporten, stativ for eksempel til sykkel. Eller ta bussen inn til byen og der var det mange bysykler for den interne transporten i sentrum.

Sykkelsenter der hvor mange jobber. Plassere sykkelen sin trygt i et sykkelhus med dusjtilbud, sykkelrepareringsbutikk i det

Øvrige ideer fra workshop’en

Under slenger vi inn alle tankene og ideene fra workshop-en 10.oktober. Kanskje finner du noe som gir deg energi og som er spennende, kanskje ser du bare stikkord som ikke gir mening. Vi velger uansett å ta det med, så har du muligheten.

Lykke til!

A ’special week’ – an excuse

Make it profitable

Sykkel-leie

Bz-run collective transportation

Hire people from their neighbourhood

The HUB Bergen, er en slags inkubator, men kanskje mer et nettverkshus og et kontorfelleskap for folk i ulike faser av sin oppstartsbedrift. Tenk at jeg ikke før nå har visst om at HUBen eksisterer. I en stund har jeg hatt øynene åpne for ledige lokaler, for å kunne skape noe a lá HUBen, men i noe mindre skala og litt annen vri. Men så skjedde det; Ved et nytt grundigere søk etter slike konsepter, dukket HUBen opp. Det gikk opp for meg at det faktisk er gått et år siden sist jeg sjekket markedet på den fronten, og riktignok, så eksisterte det ikke noe slikt i Bergen på den tiden. HUBen har nå vært et faktum i et års tid og akkurat begynt å etablere ry i byen av brostein og trehus.

What to do, what to do
At jeg behøver et hjem for de ideene og konseptene som formes akkurat nå er ikke tvil om og som sagt; vi har savnet en slik plass. Her på HUB’ en er det allerede tilrettelagt for virksomhet og vekst, for ikke å snakke om mulighet til å treffe andre likesinnede. Å komme inn i huset var som en aldri så liten gjenfødelse. Kanskje en smule overdrevet, men det var ikke veldig langt unna. Det var Silje som møtte meg for en prat og en omvisning på fredag ettermiddag. Silje Grastveit er damen bak HUB Bergen og har jobbet intenst og brennende for å etablere denne muligheten for grunderspirer i Bergen. Det er masse blod, svette og kjærlighet som har beveget seg mellom veggene for at HUB’ en fremstår slik den gjør i dag. og i Norge er den enestående, så langt! Den første HUB i vårt langstrakte land av mange veletablerte HUB’ er verden rundt, med tusenvis av medlemmer. Konseptet er en unik mulighet for den som våger å skape noe bedre for seg selv og andre, ved å engasjere seg der det skjer, og bevege seg samlet fremover. Ideen bak HUB’ en er jo å kunne tilby et rede for gründere som kan dra spesielt nytte av å være i et bærende miljø av inspirerte, nye og kompetente forretningsmenn og kvinner. Min forståelse er at HUBen er et sted hvor ideer legges, ruges, klekkes og gjøres klar til å fly ut av redet; Moi?

En spennende tid i møte
HUBen gir en mulighet jeg ikke har lyst til å gå glipp av så det var ikke så mye å lure på egentlig!:) Lene Larsen har fra og med i dag nytt kontor! Rett før helgen var jeg her første gang å kikket med store øyne. Nå sitter jeg på min plass og skriver dette innlegget. MIN plass. Det er et spesielt øyeblikk. Og det begynner å gå opp for meg at nå skjer det noe, det går fremover. Eller; Jeg får ting til å skje, jeg beveger meg fremover!
Jeg tenker litt på alle de timene jeg har sittet nedgravd i en eller annen bok om selvutvikling, eller fartet rundt i skog og mark, gjort oppgaver i huset eller malt med inspirerende historier på ørene. Det er ikke tvil om at den reisen jeg startet for to år siden, har tatt meg til spennende destinasjoner og latt meg møte fantastiske mennesker på veien. Så her sitter jeg, i et 300 år gammelt hus, i sentrum av forretninger og handel i Bergen fra tidenes morgen; Bryggen. Sjelen i huset er ikke til å komme utenom. Velutvalgte detaljer og vakkert interiør skaper en varm og hyggelig atmosfære for husets mange medlemmer og leietakere. I tillegg til å ha tilgang på kafe og møterom, kjøkken og sofakroker har vi mulighet til å stelle i stand ulike happenings og delta på det som ellers beveger seg i felleskapet. Snakk om goder!

Location, location, location
For mitt vedkommende, i min situasjon nå, er location luksus. MEN det skader jo selvsagt ikke å operere fra nydelige lokaler i hjertet av Bergen sentrum, sammen med en gjeng ressurssterke, sjøldrevne folk som alle satser litt mer for å nå litt lenger!

Nysgjerrig?
Kunne du tenke deg å være en del av alt det spennende som skjer nå? Har du en liten gründer i magen? Her på HUBen er det plass til deg, og forståelse for at vi alle er på et ulikt nivå. Noen av oss kan ha begrenset fritid fra jobb og andre daglige gjøremål. Som medlem kan du bestemme om du vil være her bare noen timer når det skjer noe spesielt, eller ut fra ditt eget behov eller du kan leie fast plass om du ønsker det. Ta en titt på de ulike modellene, og ta kontakt med huben for en hyggelig og uforpliktende omvisning.

Skrevet av Lene Larsen, 29.11.12

HUB Bergen fikk nylig besøk av Ashoka Fellow Gregory Smith som er et forbilde vi alle kan se langt etter når det gjelder mennesker som virkelig gjør en forskjell. Vi deler derfor litt av hans historie og gründerreise her til inspirasjon, og oppfordrer flere til å bidra til at dette utrolige arbeidet får økte ressurser og kan gjøre en enda større forskjell. Og ikke minst utfordrer vi alle som går og tenker at du selv ønsker å gjøre en forskjell til å faktisk gjøre det. Historien under er et veldig godt eksempel på en mann som har hatt motet på plass og som bare gjorde det. Arbeidet har ikke vært lett, vil kanskje aldri bli enkelt, men er 100% sikkert helt enormt givende og bidrar til at en vokser seg stor, raus og verdifull som menneske. Vi sier bare til alle: Go Gregory!

HISTORIEN OM KOLIBRI ER HISTORIEN OM Å VILLE GJØRE EN FORSKJELL
Stiftelsen Kolibri – Childen At Risk Foundation ble startet av Gregory Smith i 1992, og jobber med gatebarn og barn i faresonen i São Paulo, Brasil.

TENKE DET, VILLE DET, MEN GJØRE DET..?
I 1992 brøt Gregory opp fra en trygg tilværelse i Bergen. Han solgte alt han eide, auksjonerte bort hus og innbo, for så å dra til Brasil for å arbeide med gatebarn. 1993 startet Gregory arbeidet med å føre gatebarn tilbake til et menneskeverdig liv. Et arbeid som har satt varige spor.

Gregory er opprinnelig britisk og kom til Bergen som utvekslingsstudent i 1971. Han likte seg godt og ble værende.

Frem til 1992 fikk han erfaring med en rekke ulike yrker, som produksjonsdesigner for teater og film, som konservator for kunst og antikviteter, som sosialarbeider og som kunsthandler. Han stiftet familie og bosatte seg i Os utenfor Bergen. Her kjøpte han en forlatt skolebygning som han restaurerte på en imponerende måte.

OPPLEVDE MENINGSLØSHET
Men det var tanker som plaget ham. I sin barndom flyttet familien mye og han bodde i flere land i sør. Mange steder møtte han barn som levde i stor fattigdom. Bildene satt seg fast i minnet. Som voksen opplevde han en slags meningsløshet i all velstanden som omga ham. Dessuten visste han at forholdene for altfor mange barn i verden, var like ille som da han selv var barn. Han tok da en dramatisk beslutning om å selge alt han eide og bruke resten av sitt liv på å hjelpe barna som har det aller verst – gatebarna.

OPPSØKTE GATEN
De sju første årene arbeidet han utelukkende med gatebarn, på gaten. Målet var å få dem vekk fra gateliv og rus, og tilbakeføre dem til et menneskeverdig liv i verdighet. Om han klarte å redde bare ett barn, var avgjørelsen hans ikke bortkastet. Gregory bodde selv på gaten sammen med barna i perioder.

FRA GATEGUTT TIL CAPOERIATRENER
Gregory møtte ham og kameraten Robison på gaten i São Paulo første gang i 1998. Da var Eduardo 11 år. Han hadde da bodd på gaten siden han var 9 år, men begynte å stikke av hjemmefra da han var 8. Eduardo var sterkt preget av rus og livet på gaten. Etter mye arbeid og overtalelser ble han med på senteret. Eduardo går ”av og på gaten” en periode før han blir permanent på senteret i fosterhjem hos Gregory. Han begynner med capoeiratrening og dette blir redningen. Etter års arbeid og kamp er Eduardo i dag instruktør i capoeira.

SLIK HAR KOLIBRI UTVIKLET SEG
2000 – Gregory og teamet rundt ham ser at de kan redde mange flere hvis de kan forhindre at barn havner på gaten. De starter et forebyggende prosjekt i bydelen Diadema. Planlegging og bygging av KolibriRedet starter.

2002 : KolibriRedet åpner. Senteret er en estetisk nytelse. De vakre omgivelsene skal gi menneskene inspirasjon, kraft og styrke til å gripe tak i sine egne liv, i en medmenneskelig og sosial sammenheng. KolibriRedet er nå bygget ut med en rekke aktiviteter og virksomheter og antall deltakere hele tiden. Barna og ungdommene på sentrene må følge undervisning i vanlig offentlig skole for å få plass. De bor i favelaen i nærområdet som er et svært belastet område, både hva gjelder fattigdomsproblemer, rusproblemer og kriminalitet. KolibriRedet er åpent fra klokken åtte om morgenen til klokken 20 om kvelden.

2008: Det første KolibriEgget åpner i juli i favelaområdet Sítio Joaninha. Dette er det første av tre mindre sentre.

2010: Det er i underkant av 30 ansatte i Kolibri i Brasil. I tillegg er det 25 ungdommer i utdanningsprogrammet KolibriVinger. Kolibri sprer sine holdninger og bidrar i dag til å forandre en hel bydel. Arbeidet med gatebarna videreføres, men det oppsøkende arbeidet i sentrum av São Paulo er avsluttet.

NÆR KONTAKT MED FAMILIENE
Instruktører og ledere har ansvar for hvert enkelt barn knyttet til Kolibri. Det betyr at de ser de etter tegn som tyder på at ikke alt er som det skal. Kolibri har kontakt med foreldre/foresatte og er på hjemmebesøk. Instruktører og ledere følger opp kontakten og kan sette inn tiltak for de barna som har omsorgspersonene som svikter. De griper tak i problemene før det kommer så langt at barna havner på gaten. Sentrene arrangerer foreldremøter og driver et utstrakt holdningsskapende arbeid.

SLIK BLIR KOLIBRI FINANSIERT
I en oppbygningsfase er det hele tiden behov for midler. Kolibri har lært seg å snu hver krone og få maksimalt ut av pengene som kommer inn. Arbeidet finansieres i hovedsak av innsamlede midler i Norge. Inntektene kommer fra 1) Støttemedlemmer/faddere som betaler en fast sum i måneden, 2) skoler og barnehager som lager aksjoner og innsamling 3) støtte fra enkeltpersoner, ulike fond og bedrifter.

Kolibri har også mange aktiviteter i Norge. Teksten over er hentet fra Kolibri sine egne sider, og mye mer informasjon er å finne her. Kanskje blir det i fremtiden en tett link mellom CARF, HUB Bergen og HUB Sao Paolo – nå er iallefall kontakten vel etablert og dørene står åpne og ønsker velkommen. Vi oppfordrer flere til å bli med og støtte dette fantastiske arbeidet. Children At Risk Foundation og Kolibri er et solid bevis på at det er fullt mulig å få til mye med små ressurser i et hav av urett. Tenk hva mennesker som Gregory Smith kan få til med nok ressurser -og ikke minst- med større ressurser! Tenk på hvor penger virkelig kan komme til sin rett som et middel for å oppnå et større mål, og ikke som målet i seg selv. Vi sier bare: Go Gregory!

12.november inviterte the HUB Bergen til sitt tredje arrangement i serien ’Over de 7 fjell’. Temaet for kvelden var ”Fremtidens åpne og inkluderende arbeidsmarked”, og en gjeng svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å hindre at innvandrere ikke får innpass på det norske arbeidsmarkedet. HUB’ens mål med programserien er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer.

Denne novemberkvelden hadde vi blant annet representanter fra universitetet, privat næringsliv, Norges Handelsorganisasjon, Bergen Næringsråd, rekrutteringsbyrå og selvsagt høyt utdannede innvandrere som har vært gjennom prosessen fra arbeidssøker til arbeidstaker. En mangfoldig gjeng var samlet i lokalene våre på Bryggen til en kveld for inspirasjon, idémyldring og deling av erfaring.

Idéutviklingen ble innledet av korte innslag med informasjon og inspirasjon til hvilke muligheter som finnes for å skape et åpent og inkluderende arbeidsmarked. Deltakerne ble som vanlig oppfordret til å snu problemstillingen på hodet og se til drømmen – hvordan ønsker vi oss at det skal være? Hvordan ville vi selv ønsket å bli møtt om vi var tilflytter fra en annen kultur til Norge og hadde høyt kvalifisert arbeidskraft å tilby?

Hele programmet fra kvelden kan du se her

Kvalifisert arbeidskraft som ikke blir benyttet – et makroperspektiv
Hvor stor er utfordringen og hvordan har utviklingen vært de senere år?

Professor Gro M. Sandal, institutt for samfunnspsykologi, UIB, presenterte utviklingstrekk og hvordan manglende bruk av ressurser påvirker samfunnet.

I alt er 26 % innvandrere ansatt i jobber under deres formelle kompetansenivå, sammenlignet med 11 % i den etniske majoritetsbefolkningen (EUROSTAT, 2011)

Dagens utviklingstrekk viser at en større andel innvandrere har høyere utdanning fra sine opprinnelsesland (OECD,2012)
Hovedutfordringer knyttet til ansettelsesprosessene utgjør subjektivitet i beslutningsprosessene rundt ´personlig egnethet`, diskriminering og kulturelle ulikheter i hvordan kandidater ´markedsfører` sin kompetanse

´Flere ledere foretrakk en nordmann foran en innvandrer med høyere faglig kompetanse og kvalifikasjoner – selv om denne kunne vise tl lang fartstid i norsk arbeidsliv` (Gytre Horverak sin PhD, 2012)

Det er store samfunnsøkonomiske tap ved å ikke benytte høyt kvalifisert kompetanse. Forskjeller i produksjon mellom arbeidet personen utfører og om de hadde hatt arbeid i tråd med kvalifikasjoner er her målt ved differanse mellom faktisk og hypotetisk lønn over de årene personen er ansatt i nåværende arbeid. Kostnader ved å utdanne ekstra personer med den kompetansen som innvandreren har (gitt etterspørsel) er innberegnet og det er tatt høyde for subjektive konsekvenser ( livskvalitet). Eksempler utregnet i forhold til en tiårsperiode vil da si en ekstra kostnad på kr. 849.000,- for en sykepleier, kr. 3.415.000,- for en ingeniør og kr. 3.883.000,- for en farmasøyt.

Fremtiden i en globalisert verden – noen svar på utfordringene

Prosjektleder ved NHO Global Future, Hordaland, Elisabeth Jebsen Marek og deltaker Hiwa Målen, senioringeniør og gruppeleder safety and environment, Aker Solutions, presenterte Global Future – et program for å mobilisere og videreutvikle talent med flerkulturell bakgrunn.

Målet med Global Future er å synligjgøre kvalifisert arbeidskraft og kompetanse, og oppnå større integrering av kvalifiserte personer med flerklturell bakgrunn i sentrale stillinger og verv i arbeidslivet.

Global Future henvender seg til motiverte innvandrere fra alle verdensdeler med høy utdannelse og gode norskkunnskaper. Det kan være innvandrere som er overkvalifiserte i nåværende job, har en jobb med ønsker lederansvar eller vil inn i styrerommet, arbeidsledige, selvstendig næringsdrivende eller gründere.

Resultatene har vært svært gode de fleste steder. I Hordaland har 52% av deltakerne hatt karrierebevegelser og 3 av 4 arbeidsledige har fått jobb. 5 har fått lederstilling og 3 har fått styreverv.

Med PhD i Molekylærbiologi sendte Hiwa Målen (fra Kurdistan) over 30 søknader, hadde kontakt med en rekke byråer før han i desperasjon la ut sin CV på Finn.no. Via Global Futures har han nå stilling som gruppeleder – safety and environment – i Aker Solutions.

Å tiltrekke seg kloke hoder – nordmann eller utlending? Hvilke holdninger ser vi i næringslivet når det gjelder ansettelse av høyt utdannede innvandrere?

Reidun Brekke, direktør samfunns- og myndighetskontakt, fra Adecco holdt perspektivet for både arbeidsgiver og arbeidstaker.
Arbeidsgivere ser etter arbeidstakere som er høyt kvalifiserte, har god utdannelse, god erfaring, gode samarbeidsevner, høye ambisjoner om å lykkes, som er godt integrerte og har gode språkkunnskaper. Finnes de?
Norge har behov for arbeidskraft, spesielt ingeniører/sivilingeniører, helsepersonell og fagarbeidere. Norge må rekruttere fra utlandet og ta i bruk gode ressurser som allerede er i landet. Adecco har meget god erfaring med dyktige ”utlendinger ” med høyere utdannelse. Global Future blir fremhevet som et suksesseksempel. Reidun Brekke oppfordrer arbeidssøkere til å ikke gi opp, ta tilleggsutdannelse om nødvendig, lær språket, vær aktiv i nærmiljøet, grip jobbmuligheter for å få referanser på din cv og til slutt vil du ha drømmejobben, er hennes avsluttende ord.


Internasjonalt karrieretorg
Bergen Næringsråds fremste tiltak i arbeidet for mangfold og inkludering
Ved Kathleen Mathisen
Internasjonalt karrieretorg ble arrangert for første gang i 2009. Arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn fikk møte toppledere i et speeddatingarrangement. I 2011 inviterte man til et åpent treff hvor over 250 flerkulturelle kandidater møtte 130 næringslivs- og HR-ledere på nærmere 40 stands. I 2012 ble det tredje Internasjonale karrieretorget gjennomført, og mer enn 550 arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn stilte. 150 ledere og personalrådgivere og nærmere 50 virksomheter var representert på stand.
Femti prosent av de arbeidssøkende hadde utdanning på mastergradsnivå eller høyere. CV-workshop for kandidater med veiledning i å skrive «norsk CV» ble avholdt i forkant av karrieredagen 2012. Internasjonalt karrieretorg har etter tre gjennomføringer etablert seg som et viktig bidrag i Bergensregionen for rekruttering av flerkulturell kompetanse. Hold av datoen for neste Internasjonale Karrieretorg; 06. Februar 2013!

 

Å bli kjent på andre(s) premisser
Hvordan kan vi møte og bli kjent med jobbsøkere med utenlands opprinnelse på andre måter – for eksempel gjennom fjellturer?
Ved Maria Haarr, Nordisk seksjonsleder skade, Tryg

Tryg satser på mangfold som en driver for innovasjon og nytenkning. Gjennom en bredde av kompetanser, språk og erfaringsbakgrunner eri ambisjonen å styrke egen omstillingsevne og skape nye forretningsmuligheter.

For å styrke mangfoldskompetansen i egen organisasjon har Tryg satt fokus på mangfoldsledelse og rekruttering. Gjennom lederutviklingsprosjektet “Reisen” har ledere i Tryg blitt utfordret i forhold til egne holdninger og erfaringer, samtidig med rekruttering av ansatte med flerspråklig bakgrunn til selskapet, blant annet gjennom å dra sammen på tur på fjellet. Gjennom et samarbeid med Ambisjoner.no utlyser Tryg alle ledige stillinger på deres nettsted med mål om å få høyt utdannet flerspråklig ungdom til å søke seg jobb i Tryg.

Som en større nordisk virksomhet sitter Tryg på kunnskap og erfaring som kan være nyttig for personer som ønsker seg inn på jobbmarkedet. Dette kan være unge i avslutningen av egen utdannelse eller personer som av ulike grunner opplever terskelen til arbeidslivet som særlig høy.

Våren 2011 etablerte Tryg et samarbeid med Bergen Røde Kors om jobbsøkerkurs rettet mot flyktninger, arbeidsinnvandrere og asylsøkere. Her settes fokus på søknadsskriving, bevisstgjøring av egen kompetanse og intervjutrening. Høsten 2011 var det oppstart for et nyutviklede Mentorprogram hvor ledere ved Oslo-kontoret påbegynner et mentorforløp med flerspråklige ungdommer som er i avslutningen av et høyere utdanningsforløp.

 

Med verden som rekrutteringsbase
Hvordan påvirker det holdningene i bedriften når jobbsøkermarkedet er verden og ikke bare Norge?
Ved Trond Greve Andersen, kommunikasjonsdesigner og daglig leder, MIR

MIR har ansatte fra hele verden, og daglig leder Trond Greve Andersen fortalte om hvordan de rekrutterer og hva en mangfoldig arbeidsstab gjør med arbeidsmiljøet:

´Det er nok gjerne lettere for oss fordi vi ikke trenger å vurdere kvalifikasjonene – vi kan bare se det visuelle arbeidet deres, og hvis det er godt nok så er de gode nok. Norge er bittelite – hvordan kan vi forvente at vi skal kunne ha de best kvalifiserte i verden her når det er en så liten prosentandel av verden? Det er en helt absurd tanke!`

Det er noen utfordringer knyttet til det også, kan han fortelle: Hvor stort ansvar har du for de ansatte når de flytter hele familien sin hit og ikke har noe sosialt liv og ikke snakker språket?

Trond forteller at det å bringe inn svært anerkjente personer på verdensbasis også bidrar til at de selv skjerper seg; Er de kommet for å arbeide med oss, må vi også være tilsvarende gode. Og et flerkulturelt arbeidsmiljø bringer mange aspekter med seg – den ene ber fem ganger om dagen. Det har gjort at de også har blitt mer bevisste og fått en annen forståelse av religion.

 

Fra arbeidssøkende til gründer
Hvordan er det som innflytter å starte for seg selv i Norge, gjerne motivert av manglende innpass i relevant arbeid?
Ved Asnake Erko, kaffegründer

Etter å ha søkt på jobber over lengre tid og tatt diversen ikke-relevante jobber i forhold til utdanning, bestemte Asnake Erko og hans kone, Mihiret, seg for å satse for seg selv. De hadde yrkeserfaring som revisor og journalist, men ble tilbudt jobber som renholder, tolk og butikkmedarbeider i Norge. Slik ble Jebena kaffekompani født. Asnake og Mihiret er fremdeles i startfasen, men satser nå på gründertilværelsen for å få brukt sitt fulle potensial.

Med mangfold som driver for innovasjon
– hva kan vi lære av ulike eksempler både nasjonalt og globalt?

I vårt søk etter hva som gjøres i andre byer der ute i verden, viste det seg at det ikke var så lett å finne så mange sterke eksempler. Vi har plukket noen her som viser gode initiativer og som kanskje kan bidra til å generere enda flere ideer? Vi ser et stort potensial for nye modeller og sosialt entreprenørskap innen dette området, og oppmuntrer til flere initiativer!

 

Ellis Culture er HUB-medlem og tilbyr kurs innen interkulturell kommunikasjon. Kursingen skjer for utlendinger i Norge og nordmenn som samarbeider med personer fra andre kulturer. Over to tusen personer har deltatt på kursene, som er kvalitetssikret av folk fra den respektive kulturen. Ellis Culture tilbyr over tredve års yrkeserfaring fra større multinasjonale selskaper.

 

Verdalsprosjektet – ni av ti innvandrere fikk jobb gjennom pionerprosjekt

Høsten 2005 blomstret industrien i Verdal. Men mange innvandrere forble arbeidsledige, selv om industribedriftene manglet arbeidskraft.

Dette var bakgrunnen for at ”Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering” startet i 2006.

Med SINTEF som rådgiver og staten i ryggen, gikk bedrifter og offentlige virksomheter på industristedet nye veier sammen med Verdal kommune for å hjelpe arbeidsledige innvandrere med å få jobb.

Kun tre av de 42 arbeidsledige innvandrerne som har vært med i prosjektet, er arbeidsløse i dag.

Praksisendringene vi anbefaler ut fra resultatene, øker ikke det offentliges utgifter, sier seniorforsker Håpnes.
Her kan du lese mer.

 

Telenor Open Mind-Integration
Telenor Open Mind Integration skal tilføre Telenor mennesker med høyere utdannelse og internasjonal erfaring/bakgrunn fra land utenfor Europa

Telenor Open Mind Integration er et program for rekruttering av innvandrere til Telenor. Programmet tar sikte på å tilføre Telenor ressurser med et internasjonalt erfaring og kompetanse fra land utenfor Europa. Opplegget sys delvis over samme lest som Open mind som er en av flere rekrutteringsmetoder Telenor benytter seg av i dag. Telenor Open Mind Integration startet som et pilotprosjekt i våren 2010. Arbeidsforskning Instituttet (AFI) har fått oppdraget med å evaluere piloten med midler fra FARVE. Målgruppen er arbeidsledige innvandrere med høyere relevant utdanning og arbeidserfaring fra land utenfor Europa.

 

Norsk senter for flerkulturell verdiskaping er et etablerersenter som skal bidra til økt gründeraktivitet og verdiskaping blant flerkulturelle i fylkene Buskerud, Oslo, Akershus, Vestfold, Telemark og Østfold.
Bakgrunnen for etablering av senteret er å utnytte potensialet som ligger i mangfoldet representert i regionen ved å mobilisere, dyktiggjøre og veilede innvandrere til nyskaping og næringsetablering.
Den primære målgruppen er førstegenerasjons innvandrere og deres etterkommere med høy utdannelse og/eller fagekspertise og spisskompetanse som ikke utnytter sin potensial i dag.

Bergen Global Ressurs (BGR) er et initiativ i startgropen. De ønsker å gi innvandrere med høyere utdanning flere muligheter i det norske arbeidsmarkedet. BGR tilbyr sine medlemmer informasjon og inspirasjon om ulike måter å komme inn i arbeidslivet, og vil koble medlemmene med relevante virksomheter.

 

EURES sin hensikt er å bistå med informasjon, råd og rekruttering/plassering (avstemming av jobber), tjenester som er til nytte for både arbeidstagere og arbeidsgivere, samt for enhver borger som ønsker å utnytte prinsippet om fri bevegelighet for personer.

EURES er mye mer enn jobbmobilitetsportalen du besøker akkurat nå. EURES har et nettverk med over 850 EURES-konsulenter som daglig er i kontakt med arbeidssøkere og arbeidsgivere over hele Europa. I europeiske grenseområder spiller EURES en viktig rolle med å skaffe til veie informasjon om samt hjelpe og løse alle slags problemer arbeidstagere og arbeidsgivere kan komme ut for når det gjelder pendling over grensene.

Diamond global Recruitment er et rekrutteringsbyrå som spesialiserer seg på å koble eksepsjonelle utenlandske arbeidstakere med Canadas ledende selskaper. Deres program støtter multikultur, gjenkjenner talent og fremmer mangfold.
Arrival Survival Canada er en bok som handler om de mange umiddelbare bekymringer som innvandrere står overfor når de flytter til Canada. Boken hjelper innvandrere med å komme raskt i gang med sin karriere.
Hvorfor er det ingen som har laget en slik bok i Norge? Burde nesten være et prosjekt: “slik fikk jeg jobb i Norge” eller “en utrolig bra bok for smarte innvandrere som vil jobbe i Norge”. Forfatteren av boken har en liten youtube-snutt med råd til hva innvandrere selv bør gjøre for å lykkes som du kan se her.
Expatcenter Amsterdam – kobler høyt utdannet arbeidskraft med Nederlandsk næringsliv. Hvorfor ikke lage en portal som enkelt guider innvandrere til de ulike norske systemer, virksomheter og annet som en må forstå når en flytter til landet?

Utvalgte ideer fra workshop’en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer som vanlig alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst. Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer! For ikke å snakke om muligheter for både kommunen og næringslivet til å tenke nytt og starte nye initiativer.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes! Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem. Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter for å skape fremtidens åpne og inkluderende arbeidsmarket, så vil vi gjerne høre fra deg. HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som sammenfaller med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

Gjøre det lettere for innvandrere å få seg jobb

Inkluderingsmerke
De bedriftene som ansetter folk med innvandrerbakgrunn skal få større anerkjennelse og oppmerksomhet. Type svanemerking. Merket skal bidra til gode måltall for ledere, gi økt status/belønning for flerkulturell rekruttering. Det kan innføres intervjustyring av ledere. Kulturelle forskjeller og mangfold som driver for innovasjon inngår i ledertrening og lederutviklingsprogrammer. Kulturkalender kan innføres.

Mangfoldkompetanse – toveis
For bedrifter og lederne. Praksisplass ifbm norskkurs for reell testing og parallell opplæring, kurs i intervju og selvpresentasjon, hjelp til CVer, søknader og språkvask. Et forum for å snakke om disse tingene og for å lære usynlige koder.

Nettverksbygging
Nettverksbygging kommer naturlig nok opp som et viktig omårde både blant bedriftsledere som søker ansatte og innvandrere som søker arbeid. Ulike eksisterende fora kan ofte ha et litt for ensidig fokus, en glemmer at det å snakke om været er like viktig som å snakke om egen kompetanse. Innvandrere kan bli bedre til å ta frivillighet seriøst, og for økt forståelse av at frivillighet gir nyttig trening og forståelse av kulturelle koder, kan faddere ha en viktig rolle gjennom veiledning, tips og råd. Det finnes mange eldre i Norge med mye energi, kanskje kan de engasjeres som faddere for nye innvandrere og hjelpe dem med nettverksbygging og kulturell kompetanse. En må sørge for at disse nettverkene kommuniserer både med arbeidsgivere, arbeidstakere, utlendinger, nordmenn. Viktig med rom der innvandrere kan presentere hva de kan og hva de vil. Det må skapes nettverk og arenaer hvor en gjensidig kan lære om andre kulturer- det kan for eksempel være månedlige kulturelle middager der nordmenn eller innvandrere inviterer noen fra annen bakgrunn hjem til seg.

Bibliotekordning: lån en velutdannet innvandrer i lunsjen og prat med han/hun.

Rammebetingelser
Lage en standard hvor en ikke søker med navn, men med ID-nummer.

Fokus på bedriftene
Må få opp motivasjonen til bedriftene til å se at det faktisk lønner seg, også økonomisk. Nettsted med fakta, samlet forskning, de gode historiene med mer, slik at man har gode eksempler. Et eget offentlig kontor som bidrar med formelle hindringer som systemforståelse, bank, bolig osv. Et sted hvor bedriftene også kan gå for å hjelpe innvandrerne.
*Håndbok for bedriftene ifht hva de kan forvente; ideer til/ hjelp til å ta i mot innvandrere/andre kulturer.
* ´Opplysningskontoret for mangfold“

Tolke utdanning
Et nettsted for å kunne tolke internasjonal utdanning. Et sted hvor dette kan oversettes slik at arbeidsgiver kan forstå det. Utfordre de store bedriftene til å fortelle suksesshistorier. Lederutdannelse: ta med multikulturell forståelse – fremme det allerede fra utdannelsesnivå.

Kursing
Kurs i nynorsk for innvandrere. Finnes ikke per i dag, men dette er et krav til mange jobber.

Anbud
Ved offentlig anbud kan man sette mer fokus på de bedriftene som er mer inkluderende. Kanskje en sertifiseringsordning? Sørge for at det ikke er arbeidsgiveravgift første tre år hvis du ansetter en med utenlandsk opprinnelse. Billige tolketjenester for bedrifter. Arbeidspraksisplasser og språk mer tilgjengelig.

Gjøre det lettere for innvandrere å starte egen bedrift

Motivasjon
Nød lærer naken kvinne å spinne → en fordel som mange innvandrere kanskje har i større grad enn nordmenn. ”Jeg må faktisk gjøre noe for å ha noe å leve av”. Innvandrere kan kanskje ha en lavere terskel for å starte noe selv og en høyere motivasjon, og dermed stille sterkere enn mange nordmenn.

Fokusgrupper
Fokusgruppe av nordmenn som står til rådighet for innvandrergründere for å gi reality check – er det noe behov for det du ønsker å skape i det norske markedet?

Kartlegging
Kartlegge hvilken ekspertise man har fra sitt eget land. Finne ut hvilke interesser man har + kompetanser.

Nettverk
Skaffe seg et nettverk og finne inspirasjon. Fadder / mentor-ordning. Frivillig på HUBen, inspirasjonsbok/database som kan sette en i kontakt med andre.

Formell kompetanse
Formell kompetanse – motivasjon. Gazellebedrifter rettet mot innvandrere? Få prestige og tydeligere mål for etablere.
Etablererstipend for innvandrere.

Kick-start
Start-up weekend for innvandrere? Etablere et event/format som kan gi en kick-start for en innvandrerbedrift. Posisjonering i det norske markedet -kursing.

Etableringshjelp
Nettverk / etableringshjelp. Vennebedrift som kan dele erfaringer og kunnskap med en underveis, sikre at ikke viker fra det som er ønsket i det norske markedet. Kan det være sånn at norske bedrifter som har ansatt innvandrere med høyere utdannelse leter etter gründere internt > kursing i intraprenørskap? Et system for å gi en innvandrerbedrift et nettverk inn i næringslivet.

 

Andreas Grimsæth traff Fønd på HUB-arrangement her i vinter og har nå etablert et samarbeid om å Crowdfunde initiativet for å ta det videre til neste steg. Kanskje er crowdfunding også noe for deg? Her kan du se et godt eksempel på hvordan det kan gjøres. Andreas skriver: Hvordan har bilen forandret livene våre? Og hvor går veien videre? Med ditt bidrag blir det bok om oppfinnelsen vi elsker og frykter.

´Vårt forhold til bilen er kontrastfylt: frihetssymbol og miljøsvin, fartsvidunder og drapsmaskin, statusobjekt og en praktisk trivialitet. Vi både elsker og hater den.

Bilen er det enkeltfenomenet som har endret samfunnet mest de siste hundre år, ifølge leksikon.

Hvordan kan en oppfinnelse som krever så mye plass og er så helseskadelig både for oss og planeten bli så viktig? Er bilismens tid i ferd med å gå over? Hva betyr i så fall det for våre liv?

Dette trengs det en bok om!`

I den planlagte dokoumentarboka, med arbeidstittelen “Med bilen i førersetet”, vil HUB-medlem Andreas Grimsæth fortelle historier som gir deg noen aha-opplevelser – som leser skal få du oppdage noen sammenhenger du ikke har vært bevisst på før.

Her kan du lese mer og få muligheten til å forhåndskjøpe boken, komme på takkelisten, bli invitert til slippefesten og få boken før alle andre for kun 349,- Du finner også mer informasjon om Crowdfunding, kanskje er dette noe også for deg og ditt prosjekt eller virksomhet. Sjekk det ut her

20.februar inviterte the HUB Bergen, i samarbeid med Batteriet VestNorge, til sitt fjerde arrangement i serien ’Over de 7 fjell’. Temaet for kvelden var ‘ Fremtidens oppvekstvilkår i et land uten fattigdom’ og en gjeng svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å hindre at barn og unge opplever sosial eksklusjon og lever under fattigdomsgrensen.
HUB’ens mål med programserien ved navn Over Syv Fjell er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer.

Denne februarkvelden hadde vi blant annet representanter fra Uni Helse, NAV, Bergen kommune og arrangementet var i samarbeid med Batteriet VestNorge. En mangfoldig gjeng var samlet i lokalene våre på Bryggen til en kveld for inspirasjon, idémyldring og deling av erfaring. Hva skal til for å sikre at alle barn- og unge får vokse opp under verdige kår?

Hele programmet fra kvelden kan du se her

Dokumentasjon av programmet:


Å vokse opp med dårlig råd – perspektiver fra egen og andres forskning
Tormod Bøe, Psykolog/Forsker III ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (Uni Helse, Uni Research) presenterte tall og statistikker om barn og unges fattigdom i Norge, etterfulgt av presentasjon av forskning.
Andelen av fattige barn har økt betydelig siden 1996.
Andel personer under 15 år i familier med inntekt under halvparten av medianinntekten for familier i Bergen er 5,6 %.
Det er også en positiv korrelasjon mellom det å ha en dårlig økonomi, og det å ha dårlig helse.
Det er også viktig å huske på at i en internasjonal sammenheng, vil Norge komme ut som et av de beste landene å leve i.


Aksjonsgruppen mot Sosial Nød
Tidligere med-initiativtaker til Aksjonsgruppen mot Sosial Nød og styreleder ved Robin Hood Huset, Wenche B Husebø, snakket om hvordan Aksjonsgruppen tidligere har klart å forkjempe fattigdom blant barn ved å påvirke politikere. Det trengs ikke alltid mange for å få igjennom saker, så lenge man står på. Robin Hood Huset drives av stiftelsen Robin Hood Huset, og er et møtested for økonomisk vanskeligstilte og nettverkssøkende. Huset er et sted for sosialt samvær, selvhjelp og sosialpolitisk interessearbeid.


Alene sammen – betydningen av nettverk og fellesskap, -like muligheter for god oppvekst
Styreleder i Aleneforeldreforeningen, Siv Lyngtun , fortalte om de ulike typer aleneforeldre. For eksempel forelder som er alene med omsorg for barn, forelder som har delt omsorg og forelder som har adoptert alene, eller blitt alene etter adopsjon.
Det er også flere problemer, utfordringer og konsekvenser knyttet til å være aleneforelder, både fysisk og psykisk.
Ulike uttrykksformer for fattigdom kan være; redusert økonomi, redusert tid, redusert søvn, redusert tilbakemelding, redusert korreksjon. Redusert nettverk= redusert synergi-effekt.
Noen eksempler i hverdagen er kjefting, depresjon, dårlig bolig og sviktende kommunikasjon.
AFFOs medlemstilbud er mange, blant annet aktiviteter som Kino og badeland, ferieturer, likemannsarbeid (veiledning) og avlastning på kveldstid og helg (Kun i Oslo, men har søkt i Bergen).


Blir en mindre fattig av mer penger ?
Gitle Lunde er Sosialsjef NAV Bergenhus, som hadde et innlegg om fattigdomsbekjempelse og hva NAV sine viktigste bidrag er.

”Ja, man blir mindre fattig av mer penger, dersom man får veldig mye”.
Fattigdomsbegrepet i verdens rikeste land er ikke enkelt. Det er vanskeligere å være fattig der alle andre har ”alt”, enn å være fattig der hvor mange har lite.
Kontantoverføringer som virkemiddel til fattigdomsbekjempelse, kan glatte ut de verste sidene ved fattigdom, men ikke utrydde den. Lite treffsikkert når det gjelder barnefattigdom. Når man gir støtte til foreldre, så er det ikke alltid midlene blir brukt til det beste formålet for barna.
Viktige bidrag fra NAV er å gi arbeid og kvalifisering, slik at man an skaffe sin egen inntekt. Det er også viktig å hjelpe ved bolig og boligmarkedet. Til slutt er det også viktig å få med integrering, nettverksbygging og tilknytning til frivillige organisasjoner.


Områdesatsing – en strategi for gode oppvekstvilkår
Programleder områdesatsingen i Bergen kommune, Mary Alice Økland, representerte bruksavdelingen for sosial, bolig og områdesatsing.

Flere storbymeldinger peker på at kulturelle og sosiale forskjeller bidrar til positivt mangfold i storbyene. Men, – levekårskartlegging viser likevel at en står overfor alvorlige sosiale utfordringer, som først og fremst er knyttet til barn og unges oppvekst og levekår.
Til forskjell fra Oslo der store utfordringer er konsentrert i Groruddalen, er det i Bergen store levekårsforskjeller spredt innenfor kommunen. ”Lappeteppe”.
Levekårsrapporten skal være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk.
Barn sine ideer/tanker har en ord med i spillet, hvor de får fortelle hva de kunne tenke seg å forbedre.
Forhold som kummunen må ha et våkent blikk for er bolig/leilighetsstruktur, beboersammensetning, kvalitet i tjeneste og mulige fremtidsbilder.


Batterieffekten – Empowerment, organisasjonsarbeid og nettverksbygging
Cathrine Waaler Halstensen fra Batteriet VestNorge snakket om refleksjon rundt praksis etter 4 år som ressurssenter for hjelp til selvhjelp.

”Be the change you want to see in the world” står skrevet på veggen how Batteriet. Første steg til forandring ligger i en selv. System og enkeltindivid henger sammen.
Batteriet tilbyr råd og veiledning for personer som ønsker å starte en ideell organisasjon.
«Empowerment er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets evne til å tilfredsstille egne behov, løse egne problemer og skaffe seg nødvendige ressurser for å kunne ta kontroll over eget liv.» (S. Talseth, 1997)
Hvis du tror du er ferdig utlært, er du ikke utlært , men ferdig!

Eksempler fra andre deler av verden og Norge:


Center for Economic Opportunity (NY)
Siden 2006 har CEO arbeider for å sikre New York mot fattigdom med innovative program for å bygge menneskelig kapital og for å forbedre finansiell sikkerhet.
Senteret tilbyr program, tjenester og tilskudd til familier under fattige omstendigheter. Blant annet har de en fri sykepleier-tjeneste, en vergetjeneste, program for sunt kosthold og et tilskuddsprogram.
Har også partnerskap med en rekke andre senter, organisasjoner og initiativ. Blant disse er Young Men’s Initiative hvis virke ikke er ulikt Wayback, som holder til på HUB’ en.


Family Independence Initiative (FII):
Siden 2011 har FII vært en organisasjon som har oppmuntret familier med lav inntekt til å strukturere hverdagen gjennom deres egne mål og oppnå disse I gjensidige støttegrupper. Prosessen blir nøye dokumentert for videre studier, og det blir gitt moderate stipend til familiene for dette.

Familier har demonstrert imponerende måloppnåelse på områder som inntekt, sparing, ferdighetstrening, gjeldsreduksjon, barnas karakterer og helsevern. FFI tilbyr en ”plattform” som lar strevende familier finne sine egne individuelle og kollektive styrker, og bruke disse.


KREM – kreativt og mangfoldig arbeidsliv
KREM er en Brobyggerorganisasjon som utvikler og leverer sosial innovasjon.
KREM skaper sosial verdi ved å finne nye måter å møte sosiale behov på, og gjennom mobilisering av nye ressurser. KREM arbeider med metodeutvikling i partnerskap med det offentlige og andre organisasjoner for å skape mer målorienterte og effektive tilnærminger basert på en kombinasjon av brukerkompetanse og fagkompetanse, og nærhet og fleksibilitet i forhold til målgruppen. KREM har oppnådd gode resultater med mennesker som står langt unna arbeidslivet og viser med dette hvordan marginaliserte grupper kan bidra aktivt til samfunnet.


Pøbelprosjektet
Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som av en eller annen grunn står utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet – ut i jobb eller videre utdannelse.
Den enkelte deltaker blir motivert og lærer å ta i bruk sine egne ressurser. Dette er nøkkelen til jobb/utdannelse og konstruktiv deltagelse i samfunnet. Pøbelprosjektet gjør dette på en måte og i et språk den unge forstår og respekterer, og kan vise til at imponerende 90% av deltakerne er på vei til jobb!

Pøbelprosjektet har over år bygget opp en tjeneste som får unge til aktivt å ta i bruk ressursene sine, og gå inn i arbeidslivet eller i videre studier. Pøbelprosjektet er klar for å etablere seg over hele landet, etter vellykket å ha vokst fra Stavanger til Søgne, Lillesand, Arendal og videre og til Elverum, Kongsvinger og Oslo.


Forandringsfabrikken
Forandringsfabrikken jobber for å løfte barn og unges stemmer – direkte til de som kan forandre.
Forandringsfabrikken har utviklet en metode for å løfte frem barn og unges egne erfaringer som brukere, og dermed skape grunnlag for positiv endring innen både psykisk helsevern, barnevern, skoler og andre institusjoner.

Utvalgte ideer fra workshop’en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer som vanlig alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst. Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer! For ikke å snakke om muligheter for både kommunen og næringslivet til å tenke nytt og starte nye initiativer.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes! Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem. Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter som kan bidra, så vil vi gjerne høre fra deg. HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som sammenfaller med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

Hvilke tiltak kan bidra til at barn- og unge ikke opplever sosial eksklusjon:

a) I hjemmet
b) på fritiden
c) på skolen

Bytte/låne
Dette kan være alt fra ting, tjenester, kunnskap og evner. Dette kan for eksempel være gamle mennesker som ikke har barn/barnebarn som gjerne kunne tenke seg å være litt barnevakt. Det kan være mentor ordninger som går ut på at bedrifter gir gratis kunnskap til unge (spesielt unge som har droppet ut av skolen). Det er også viktig å tenke på hvordan slike låne/bytte-tjenester skal gjennomføres. En ide er da å arrangere dette i borettslag, jobb eller skole. En mulighet er at det kommer en ekstert koordinator inn fra for eksempel kommunen for å hjelpe til med organiseringen (den personen skal ikke bestemme noe alene, men hjelpe til).

Kommunikasjon
Først og fremst i hjemmet er det viktig å bryte forventningene om ”det gode liv”. Det er viktig å ha kommunikasjonssamtaler alle familiemedlemmene i mellom. Arrangering av ”bo sammen”- kurs, samlinger i blokker og oppganger.

Aktiviteter
Flere gratis tilbud om ulike aktiviteter på skolene, både i og utenom skoletid. Felles trening/aktiviteter for foreldre og barna sammen, – sosialt og aktivitet.

Foreldre må dyktiggjøres på å ivareta foreldrerollen på en bedre måte og styrke og utvide for eksempel foreldreskolene i grunnskolen. Bygge mer positive holdninger til skolen, hos foreldrene.

Forebygging (hjem og skole), ”dropouts”, sosial arv og utdanning, positiv holdning til skolen, holdningsarbeid, i forhold til lærere, skole og foreldre.

Arbeidsliv
koble bedrifter og ungdommer, det er gjerne ikke alle ungdommer som har like lett for å komme ut i næringslivet.

Sosial verneplikt- siviltjeneste
Ungdom må ut å prøve seg, kanskje via frivillige organisasjoner, ulike steder i arbeidslivet,; for å møte ulike grupper, samtidig som de får arbeidstrening, og gjort seg kjent med rettigheter og plikter og ikke minst oppleve takknemmelighet for at vi bor i et relativt godt land.

Nasjonal boligstandard, bolig er viktig, sette et minimumskrav til kvalitet.

Utdanning skaper stor ulikhet, de som er frafallende (fra videregående), bruk erfaring fra batteriet og følg opp disse automatisk, gjør alle mulige tiltak, mer enn det som gjøres i dag, for å få disse tilbake på skolen.

Ressurser
Vi har en skole med overskudd av ressurser. Både materielle, lærere, fysiske omgivelser på skolen, for et nærmiljø på dagtid og kveldstid. Det er positivt og bra nå, og også forebyggende for fremtiden, slik at det blir færre som er foreldre til barn som står i fare for å bli ekskludert.

Bevisstgjøring
i skolen, ved å få inn lærdom om personlig økonomi og bevisstgjøring på at det faktisk finnes noen som har lite penger. Prøve å skape en bedre atmosfære slik at man ikke fokuserer på det som koster penger. Dette vil ikke fungere om ikke det ligger inne bevisstgjøring av foreldre også. Foreldre må stille krav for å kunne forvente noe av ungene. Det lærerne på skolen gjør er helt meningsløst om ikke foreldrene er med.

Idrettshaller
Bygge Idrettshaller; der skjer det utrolig mye bra sosialt for ungene, og det er bra for kropp og helse. Det kan også føre til et miljø for foreldre

Aktivitetskort
Alle barn får et kort (type bankkort) med for eksempel 200kr på av kommunen, som kan brukes på aktiviteter som kino, buss, ski osv. Det er lettere for barn og si: ”jeg har brukt opp penger på kortet, så jeg kan ikke være med på kino”. Ungene vet ikke hvor disse pengene kommer fra, hvem som fyller på kortet (som er med på å utjevne forskjeller.)


Øvrige ideer fra workshop’en

Under slenger vi inn alle tankene og ideene fra workshop-en 20.februar. Kanskje finner du noe som gir deg energi og som er spennende, kanskje ser du bare stikkord som ikke gir mening. Vi velger uansett å ta det med, så har du muligheten.
Lykke til!

– forbedre nettsiden til kommunen, veldig vanskelig og uoversiktlig å finne frem til aktiviteter osv.
– Ikke så mye teknologiske ting, men ungene må ut å gjøre noe
– Brukerstyrte organisasjoner for de som har spesielle utfordringer med for eksempel rus eller psykiatri
– Legge om fra pansjonsfond til skolefond.
– Lære om leger og helsevesen til dette med rettigheter til det å tenke utdanning og kvallifisering, ikke bare medisinsk
– alle skal inviteres i bursdag/ på fest i klassen/skolen
– opprette samlingssteder
– kurs for foreldre
– heldagsskole, inkludert mat, fysisk aktivitet, minus lekser
– holdningsarbeid mot de som har definisjonsmakt
– enklere oversikt over tilbud, mange etterspørr, men vet ikke hvor det finnes.
– Informasjon, holdninger, tanker, samtaler på skolen
– Mer muligheter for innpass i arbeidslivet
– nærområdetiltak, utnytte ressurser i nærområdet
– møtesteder
– ”ubuntu”, ”det kreves en hel landsby for å oppdra et barn”, kollektivt innspill fra nærmiljøet
– kommunikasjon

– skolefond
– tiltak mot mobbing på skole
– gode fellesarealer på skolen
– tilrettelegging for at alle kan delta
– billigere bolig
– arbeid til alle
– fritidsklubber
– – samarbeid; skole, næringsliv og bedrifter
– -tilbud om familieaktiviteter i nærområdet, for eksempel matlagingskurs
– – PR-aktivitetstilbud