Skrevet av Impact Hub Bergen founder Silje Grastveit

Publisert i Bergens Tidene serie “Økonomi Søndag” 20.des 2015.

Husker du den gangen? Den gangen forandringen kom og byen ble en frontløper for bærekraftig grønn og sosial innovasjon?

 I natt drømte jeg at jeg befant meg i en tidsmaskin som tok meg til år 2020. Der fremme i 2020 kunne jeg stolt se tilbake på en utrolig reise. Bergenserne hadde virkelig gjort alt de kunne for å omstille seg og resultatet var fantastisk. Få byer hadde klart å få til noe lignende!

Hva var det som hadde skjedd? I 2015 hadde det vært et politisk skifte, og etter uker med trøtt valgkamp var folket klar for mindre ord og mer handling. De nye politikerne trodde ikke lenger på mer av det samme. Fremfor krangling i eget rådhus, gikk de ut og inviterte gründere, designere, utviklere og friske øyne med på laget. Gjennom profesjonelt designede prosesser med ekstern ledelse fikk de i rekordfart et felles bilde og fant løsninger på tidligere fastlåste politiske saker. Bybanen fikk nye lange baner i en fei.

Oljesektoren hadde akkurat snublet og falt. Mange hadde mistet jobben. Det offentlige var gått inn i et tettere samarbeid med private aktører slik at de sammen kunne løfte frem nye arbeidsplasser. Med det grønne skiftet ble Offentlig – Privat Skaperkraft (OPS) etablert. Det ble tegnet opp et tydelig visjonsbilde for byen, der klima og miljø, sosialt ansvar og rettferdighet – og ja, også økonomi, stod i høysetet og ble retningsgivende for store og små beslutninger i tiden som kom.

‘Drømmeløftet’ til Innovasjon Norge spredte seg som en varm vind over landet. Samtidig lanserte de også en ny forretningsmodell for nyetablering der både mennesker, miljø og økonomi var i fokus. Målet var at bærekraft skulle bli alle virksomheters nye konkurransefortrinn. Kundene avgjorde markedet, og stadig flere ønsket å ta bevisste og ansvarlige valg. For gründerne holdt det ikke lenger å vise til mål om vekst og internasjonalt potensiale. Begreper som sirkulær økonomi gjorde seg gjeldende. Gjenbruk ble mer attraktivt enn forbruk. Airbnb sirkulerte utleie av min og din leilighet til kunder verden over. Samkjøring og bildeling ble den nye trenden. Innovasjonskraften var til å ta og føle på. Heltransparente solcellepaneler gjorde at vinduer og mobilskjermer ble til ladestasjoner. Virksomhetene som ble verdt noe bidro til grønn vekst, gjorde noe godt for menneskeheten og hadde en god økonomisk forretningsmodell. Skulle en henge med gjaldt det å ha tre tanker i hodet på en gang!

I starten på denne tidsreisen pågikk den største humanitære krisen og folkevandringen siden andre verdenskrig. Mangfoldige tusener var på flukt og umenneskelige scener dekket nyhetsbildet. Mens den politiske debatten raste om hvor mange flyktninger landet kunne ta i mot, mobiliserte folket og næringslivet egne krefter. Det var umulig å sitte stille og se på alt det grusomme som skjedde.

Initiativene fra Bergen spredte seg. Norge tok et aktivt standpunkt og viste raushet. Et betydelig antall mennesker i dyp nød fikk hjelp. Ikke nok med det. Inspirert av den grønne vinden i Bergen tok Norge også et solid ansvar i klimakrisen. Der en tidligere hadde vært vant til å legge ansvaret over på det offentlige, begynte hver enkelt innbygger å bruke sin innflytelse. Etterhvert som folk mobiliserte krefter og fant nye løsninger på de komplekse utfordringene kom også næringslivet på banen og tok en aktiv rolle. Private bedrifter gikk inn og støttet gründermiljøene. Her fant de en utømmelig kilde av kreativitet som smittet over i egen virksomhet. Bedrifter som støttet sosial innovasjon scoret høyt på samfunnsansvar. De fikk innblikk i tidens trender, kunnskap om innovasjon og innblikk i entreprenørskapskulturen. De ansatte ble motiverte for de bidro til realisering av noe meningsfylt og større enn en selv. Fantasien ble utfordret og ansatte oppdaget hva som var mulig. Resultatet ble større innovasjonskraft i egen virksomhet. Bærekraft viste seg å bli det nye konkurransefortrinnet.

Det var en drøm, men vi kan alle bidra til at drømmer blir virkelig.