HUB Bergen fikk nylig besøk av Ashoka Fellow Gregory Smith som er et forbilde vi alle kan se langt etter når det gjelder mennesker som virkelig gjør en forskjell. Vi deler derfor litt av hans historie og gründerreise her til inspirasjon, og oppfordrer flere til å bidra til at dette utrolige arbeidet får økte ressurser og kan gjøre en enda større forskjell. Og ikke minst utfordrer vi alle som går og tenker at du selv ønsker å gjøre en forskjell til å faktisk gjøre det. Historien under er et veldig godt eksempel på en mann som har hatt motet på plass og som bare gjorde det. Arbeidet har ikke vært lett, vil kanskje aldri bli enkelt, men er 100% sikkert helt enormt givende og bidrar til at en vokser seg stor, raus og verdifull som menneske. Vi sier bare til alle: Go Gregory!

HISTORIEN OM KOLIBRI ER HISTORIEN OM Å VILLE GJØRE EN FORSKJELL
Stiftelsen Kolibri – Childen At Risk Foundation ble startet av Gregory Smith i 1992, og jobber med gatebarn og barn i faresonen i São Paulo, Brasil.

TENKE DET, VILLE DET, MEN GJØRE DET..?
I 1992 brøt Gregory opp fra en trygg tilværelse i Bergen. Han solgte alt han eide, auksjonerte bort hus og innbo, for så å dra til Brasil for å arbeide med gatebarn. 1993 startet Gregory arbeidet med å føre gatebarn tilbake til et menneskeverdig liv. Et arbeid som har satt varige spor.

Gregory er opprinnelig britisk og kom til Bergen som utvekslingsstudent i 1971. Han likte seg godt og ble værende.

Frem til 1992 fikk han erfaring med en rekke ulike yrker, som produksjonsdesigner for teater og film, som konservator for kunst og antikviteter, som sosialarbeider og som kunsthandler. Han stiftet familie og bosatte seg i Os utenfor Bergen. Her kjøpte han en forlatt skolebygning som han restaurerte på en imponerende måte.

OPPLEVDE MENINGSLØSHET
Men det var tanker som plaget ham. I sin barndom flyttet familien mye og han bodde i flere land i sør. Mange steder møtte han barn som levde i stor fattigdom. Bildene satt seg fast i minnet. Som voksen opplevde han en slags meningsløshet i all velstanden som omga ham. Dessuten visste han at forholdene for altfor mange barn i verden, var like ille som da han selv var barn. Han tok da en dramatisk beslutning om å selge alt han eide og bruke resten av sitt liv på å hjelpe barna som har det aller verst – gatebarna.

OPPSØKTE GATEN
De sju første årene arbeidet han utelukkende med gatebarn, på gaten. Målet var å få dem vekk fra gateliv og rus, og tilbakeføre dem til et menneskeverdig liv i verdighet. Om han klarte å redde bare ett barn, var avgjørelsen hans ikke bortkastet. Gregory bodde selv på gaten sammen med barna i perioder.

FRA GATEGUTT TIL CAPOERIATRENER
Gregory møtte ham og kameraten Robison på gaten i São Paulo første gang i 1998. Da var Eduardo 11 år. Han hadde da bodd på gaten siden han var 9 år, men begynte å stikke av hjemmefra da han var 8. Eduardo var sterkt preget av rus og livet på gaten. Etter mye arbeid og overtalelser ble han med på senteret. Eduardo går ”av og på gaten” en periode før han blir permanent på senteret i fosterhjem hos Gregory. Han begynner med capoeiratrening og dette blir redningen. Etter års arbeid og kamp er Eduardo i dag instruktør i capoeira.

SLIK HAR KOLIBRI UTVIKLET SEG
2000 – Gregory og teamet rundt ham ser at de kan redde mange flere hvis de kan forhindre at barn havner på gaten. De starter et forebyggende prosjekt i bydelen Diadema. Planlegging og bygging av KolibriRedet starter.

2002 : KolibriRedet åpner. Senteret er en estetisk nytelse. De vakre omgivelsene skal gi menneskene inspirasjon, kraft og styrke til å gripe tak i sine egne liv, i en medmenneskelig og sosial sammenheng. KolibriRedet er nå bygget ut med en rekke aktiviteter og virksomheter og antall deltakere hele tiden. Barna og ungdommene på sentrene må følge undervisning i vanlig offentlig skole for å få plass. De bor i favelaen i nærområdet som er et svært belastet område, både hva gjelder fattigdomsproblemer, rusproblemer og kriminalitet. KolibriRedet er åpent fra klokken åtte om morgenen til klokken 20 om kvelden.

2008: Det første KolibriEgget åpner i juli i favelaområdet Sítio Joaninha. Dette er det første av tre mindre sentre.

2010: Det er i underkant av 30 ansatte i Kolibri i Brasil. I tillegg er det 25 ungdommer i utdanningsprogrammet KolibriVinger. Kolibri sprer sine holdninger og bidrar i dag til å forandre en hel bydel. Arbeidet med gatebarna videreføres, men det oppsøkende arbeidet i sentrum av São Paulo er avsluttet.

NÆR KONTAKT MED FAMILIENE
Instruktører og ledere har ansvar for hvert enkelt barn knyttet til Kolibri. Det betyr at de ser de etter tegn som tyder på at ikke alt er som det skal. Kolibri har kontakt med foreldre/foresatte og er på hjemmebesøk. Instruktører og ledere følger opp kontakten og kan sette inn tiltak for de barna som har omsorgspersonene som svikter. De griper tak i problemene før det kommer så langt at barna havner på gaten. Sentrene arrangerer foreldremøter og driver et utstrakt holdningsskapende arbeid.

SLIK BLIR KOLIBRI FINANSIERT
I en oppbygningsfase er det hele tiden behov for midler. Kolibri har lært seg å snu hver krone og få maksimalt ut av pengene som kommer inn. Arbeidet finansieres i hovedsak av innsamlede midler i Norge. Inntektene kommer fra 1) Støttemedlemmer/faddere som betaler en fast sum i måneden, 2) skoler og barnehager som lager aksjoner og innsamling 3) støtte fra enkeltpersoner, ulike fond og bedrifter.

Kolibri har også mange aktiviteter i Norge. Teksten over er hentet fra Kolibri sine egne sider, og mye mer informasjon er å finne her. Kanskje blir det i fremtiden en tett link mellom CARF, HUB Bergen og HUB Sao Paolo – nå er iallefall kontakten vel etablert og dørene står åpne og ønsker velkommen. Vi oppfordrer flere til å bli med og støtte dette fantastiske arbeidet. Children At Risk Foundation og Kolibri er et solid bevis på at det er fullt mulig å få til mye med små ressurser i et hav av urett. Tenk hva mennesker som Gregory Smith kan få til med nok ressurser -og ikke minst- med større ressurser! Tenk på hvor penger virkelig kan komme til sin rett som et middel for å oppnå et større mål, og ikke som målet i seg selv. Vi sier bare: Go Gregory!