20.februar inviterte the HUB Bergen, i samarbeid med Batteriet VestNorge, til sitt fjerde arrangement i serien ’Over de 7 fjell’. Temaet for kvelden var ‘ Fremtidens oppvekstvilkår i et land uten fattigdom’ og en gjeng svært forskjellige mennesker var samlet for å finne nye muligheter for å hindre at barn og unge opplever sosial eksklusjon og lever under fattigdomsgrensen.
HUB’ens mål med programserien ved navn Over Syv Fjell er å samle mennesker med forskjellig bakgrunn og i forskjellig fase av livet for å finne nye løsninger på store utfordringer.

Denne februarkvelden hadde vi blant annet representanter fra Uni Helse, NAV, Bergen kommune og arrangementet var i samarbeid med Batteriet VestNorge. En mangfoldig gjeng var samlet i lokalene våre på Bryggen til en kveld for inspirasjon, idémyldring og deling av erfaring. Hva skal til for å sikre at alle barn- og unge får vokse opp under verdige kår?

Hele programmet fra kvelden kan du se her

Dokumentasjon av programmet:


Å vokse opp med dårlig råd – perspektiver fra egen og andres forskning
Tormod Bøe, Psykolog/Forsker III ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (Uni Helse, Uni Research) presenterte tall og statistikker om barn og unges fattigdom i Norge, etterfulgt av presentasjon av forskning.
Andelen av fattige barn har økt betydelig siden 1996.
Andel personer under 15 år i familier med inntekt under halvparten av medianinntekten for familier i Bergen er 5,6 %.
Det er også en positiv korrelasjon mellom det å ha en dårlig økonomi, og det å ha dårlig helse.
Det er også viktig å huske på at i en internasjonal sammenheng, vil Norge komme ut som et av de beste landene å leve i.

Aksjonsgruppen mot Sosial Nød
Tidligere med-initiativtaker til Aksjonsgruppen mot Sosial Nød og styreleder ved Robin Hood Huset, Wenche B Husebø, snakket om hvordan Aksjonsgruppen tidligere har klart å forkjempe fattigdom blant barn ved å påvirke politikere. Det trengs ikke alltid mange for å få igjennom saker, så lenge man står på. Robin Hood Huset drives av stiftelsen Robin Hood Huset, og er et møtested for økonomisk vanskeligstilte og nettverkssøkende. Huset er et sted for sosialt samvær, selvhjelp og sosialpolitisk interessearbeid.

Alene sammen – betydningen av nettverk og fellesskap, -like muligheter for god oppvekst
Styreleder i Aleneforeldreforeningen, Siv Lyngtun , fortalte om de ulike typer aleneforeldre. For eksempel forelder som er alene med omsorg for barn, forelder som har delt omsorg og forelder som har adoptert alene, eller blitt alene etter adopsjon.
Det er også flere problemer, utfordringer og konsekvenser knyttet til å være aleneforelder, både fysisk og psykisk.
Ulike uttrykksformer for fattigdom kan være; redusert økonomi, redusert tid, redusert søvn, redusert tilbakemelding, redusert korreksjon. Redusert nettverk= redusert synergi-effekt.
Noen eksempler i hverdagen er kjefting, depresjon, dårlig bolig og sviktende kommunikasjon.
AFFOs medlemstilbud er mange, blant annet aktiviteter som Kino og badeland, ferieturer, likemannsarbeid (veiledning) og avlastning på kveldstid og helg (Kun i Oslo, men har søkt i Bergen).

Blir en mindre fattig av mer penger ?
Gitle Lunde er Sosialsjef NAV Bergenhus, som hadde et innlegg om fattigdomsbekjempelse og hva NAV sine viktigste bidrag er.

”Ja, man blir mindre fattig av mer penger, dersom man får veldig mye”.
Fattigdomsbegrepet i verdens rikeste land er ikke enkelt. Det er vanskeligere å være fattig der alle andre har ”alt”, enn å være fattig der hvor mange har lite.
Kontantoverføringer som virkemiddel til fattigdomsbekjempelse, kan glatte ut de verste sidene ved fattigdom, men ikke utrydde den. Lite treffsikkert når det gjelder barnefattigdom. Når man gir støtte til foreldre, så er det ikke alltid midlene blir brukt til det beste formålet for barna.
Viktige bidrag fra NAV er å gi arbeid og kvalifisering, slik at man an skaffe sin egen inntekt. Det er også viktig å hjelpe ved bolig og boligmarkedet. Til slutt er det også viktig å få med integrering, nettverksbygging og tilknytning til frivillige organisasjoner.

Områdesatsing – en strategi for gode oppvekstvilkår
Programleder områdesatsingen i Bergen kommune, Mary Alice Økland, representerte bruksavdelingen for sosial, bolig og områdesatsing.

Flere storbymeldinger peker på at kulturelle og sosiale forskjeller bidrar til positivt mangfold i storbyene. Men, – levekårskartlegging viser likevel at en står overfor alvorlige sosiale utfordringer, som først og fremst er knyttet til barn og unges oppvekst og levekår.
Til forskjell fra Oslo der store utfordringer er konsentrert i Groruddalen, er det i Bergen store levekårsforskjeller spredt innenfor kommunen. ”Lappeteppe”.
Levekårsrapporten skal være et sentralt verktøy i utformingen av kommunens planverk.
Barn sine ideer/tanker har en ord med i spillet, hvor de får fortelle hva de kunne tenke seg å forbedre.
Forhold som kummunen må ha et våkent blikk for er bolig/leilighetsstruktur, beboersammensetning, kvalitet i tjeneste og mulige fremtidsbilder.

Batterieffekten – Empowerment, organisasjonsarbeid og nettverksbygging
Cathrine Waaler Halstensen fra Batteriet VestNorge snakket om refleksjon rundt praksis etter 4 år som ressurssenter for hjelp til selvhjelp.

”Be the change you want to see in the world” står skrevet på veggen how Batteriet. Første steg til forandring ligger i en selv. System og enkeltindivid henger sammen.
Batteriet tilbyr råd og veiledning for personer som ønsker å starte en ideell organisasjon.
«Empowerment er den prosessen som er nødvendig for å styrke og aktivere menneskets evne til å tilfredsstille egne behov, løse egne problemer og skaffe seg nødvendige ressurser for å kunne ta kontroll over eget liv.» (S. Talseth, 1997)
Hvis du tror du er ferdig utlært, er du ikke utlært , men ferdig!

Eksempler fra andre deler av verden og Norge:

Center for Economic Opportunity (NY)
Siden 2006 har CEO arbeider for å sikre New York mot fattigdom med innovative program for å bygge menneskelig kapital og for å forbedre finansiell sikkerhet.
Senteret tilbyr program, tjenester og tilskudd til familier under fattige omstendigheter. Blant annet har de en fri sykepleier-tjeneste, en vergetjeneste, program for sunt kosthold og et tilskuddsprogram.
Har også partnerskap med en rekke andre senter, organisasjoner og initiativ. Blant disse er Young Men’s Initiative hvis virke ikke er ulikt Wayback, som holder til på HUB’ en.

Family Independence Initiative (FII):
Siden 2011 har FII vært en organisasjon som har oppmuntret familier med lav inntekt til å strukturere hverdagen gjennom deres egne mål og oppnå disse I gjensidige støttegrupper. Prosessen blir nøye dokumentert for videre studier, og det blir gitt moderate stipend til familiene for dette.

Familier har demonstrert imponerende måloppnåelse på områder som inntekt, sparing, ferdighetstrening, gjeldsreduksjon, barnas karakterer og helsevern. FFI tilbyr en ”plattform” som lar strevende familier finne sine egne individuelle og kollektive styrker, og bruke disse.

KREM – kreativt og mangfoldig arbeidsliv
KREM er en Brobyggerorganisasjon som utvikler og leverer sosial innovasjon.
KREM skaper sosial verdi ved å finne nye måter å møte sosiale behov på, og gjennom mobilisering av nye ressurser. KREM arbeider med metodeutvikling i partnerskap med det offentlige og andre organisasjoner for å skape mer målorienterte og effektive tilnærminger basert på en kombinasjon av brukerkompetanse og fagkompetanse, og nærhet og fleksibilitet i forhold til målgruppen. KREM har oppnådd gode resultater med mennesker som står langt unna arbeidslivet og viser med dette hvordan marginaliserte grupper kan bidra aktivt til samfunnet.

Pøbelprosjektet
Pøbelprosjektet har som mål å få unge mennesker som av en eller annen grunn står utenfor det etablerte skolesystem og arbeidslivet – ut i jobb eller videre utdannelse.
Den enkelte deltaker blir motivert og lærer å ta i bruk sine egne ressurser. Dette er nøkkelen til jobb/utdannelse og konstruktiv deltagelse i samfunnet. Pøbelprosjektet gjør dette på en måte og i et språk den unge forstår og respekterer, og kan vise til at imponerende 90% av deltakerne er på vei til jobb!

Pøbelprosjektet har over år bygget opp en tjeneste som får unge til aktivt å ta i bruk ressursene sine, og gå inn i arbeidslivet eller i videre studier. Pøbelprosjektet er klar for å etablere seg over hele landet, etter vellykket å ha vokst fra Stavanger til Søgne, Lillesand, Arendal og videre og til Elverum, Kongsvinger og Oslo.

Forandringsfabrikken
Forandringsfabrikken jobber for å løfte barn og unges stemmer – direkte til de som kan forandre.
Forandringsfabrikken har utviklet en metode for å løfte frem barn og unges egne erfaringer som brukere, og dermed skape grunnlag for positiv endring innen både psykisk helsevern, barnevern, skoler og andre institusjoner.

Utvalgte ideer fra workshop’en

I det følgende ønsker vi å dele noen av de beste ideene fra kvelden, og oppfordrer som vanlig alle som blir inspirerte til å stjele hemningsløst. Her er det gode muligheter for å starte en social business for den oppvakte, initiativrike gründer! For ikke å snakke om muligheter for både kommunen og næringslivet til å tenke nytt og starte nye initiativer.

The HUB Bergen ønsker med dette forprosjektet å fôre byen med ideer. Å snu et negativt problemfokus til et positivt løsningsfokus. For løsningene finnes! Det vi mangler er muligheten til å samarbeide kreativt på tvers av alder, bakgrunn og bransjer for å finne dem. Den muligheten tilbyr the HUB Bergen!

HUB’en vil bidra til å finne smarte løsninger på store utfordringer i samfunnet – hvis du blir inspirert til å gå videre med noen av ideene under, eller har andre prosjekter som kan bidra, så vil vi gjerne høre fra deg. HUB’en har 500 kvadratmeter og huser gjerne arrangementer og aktiviteter som sammenfaller med vårt ønske om å skape nye løsninger på komplekse utfordringer.

Hvilke tiltak kan bidra til at barn- og unge ikke opplever sosial eksklusjon:

a) I hjemmet
b) på fritiden
c) på skolen

Bytte/låne
Dette kan være alt fra ting, tjenester, kunnskap og evner. Dette kan for eksempel være gamle mennesker som ikke har barn/barnebarn som gjerne kunne tenke seg å være litt barnevakt. Det kan være mentor ordninger som går ut på at bedrifter gir gratis kunnskap til unge (spesielt unge som har droppet ut av skolen). Det er også viktig å tenke på hvordan slike låne/bytte-tjenester skal gjennomføres. En ide er da å arrangere dette i borettslag, jobb eller skole. En mulighet er at det kommer en ekstert koordinator inn fra for eksempel kommunen for å hjelpe til med organiseringen (den personen skal ikke bestemme noe alene, men hjelpe til).

Kommunikasjon
Først og fremst i hjemmet er det viktig å bryte forventningene om ”det gode liv”. Det er viktig å ha kommunikasjonssamtaler alle familiemedlemmene i mellom. Arrangering av ”bo sammen”- kurs, samlinger i blokker og oppganger.

Aktiviteter
Flere gratis tilbud om ulike aktiviteter på skolene, både i og utenom skoletid. Felles trening/aktiviteter for foreldre og barna sammen, – sosialt og aktivitet.

Foreldre må dyktiggjøres på å ivareta foreldrerollen på en bedre måte og styrke og utvide for eksempel foreldreskolene i grunnskolen. Bygge mer positive holdninger til skolen, hos foreldrene.

Forebygging (hjem og skole), ”dropouts”, sosial arv og utdanning, positiv holdning til skolen, holdningsarbeid, i forhold til lærere, skole og foreldre.

Arbeidsliv
koble bedrifter og ungdommer, det er gjerne ikke alle ungdommer som har like lett for å komme ut i næringslivet.

Sosial verneplikt- siviltjeneste
Ungdom må ut å prøve seg, kanskje via frivillige organisasjoner, ulike steder i arbeidslivet,; for å møte ulike grupper, samtidig som de får arbeidstrening, og gjort seg kjent med rettigheter og plikter og ikke minst oppleve takknemmelighet for at vi bor i et relativt godt land.

Nasjonal boligstandard, bolig er viktig, sette et minimumskrav til kvalitet.

Utdanning skaper stor ulikhet, de som er frafallende (fra videregående), bruk erfaring fra batteriet og følg opp disse automatisk, gjør alle mulige tiltak, mer enn det som gjøres i dag, for å få disse tilbake på skolen.

Ressurser
Vi har en skole med overskudd av ressurser. Både materielle, lærere, fysiske omgivelser på skolen, for et nærmiljø på dagtid og kveldstid. Det er positivt og bra nå, og også forebyggende for fremtiden, slik at det blir færre som er foreldre til barn som står i fare for å bli ekskludert.

Bevisstgjøring
i skolen, ved å få inn lærdom om personlig økonomi og bevisstgjøring på at det faktisk finnes noen som har lite penger. Prøve å skape en bedre atmosfære slik at man ikke fokuserer på det som koster penger. Dette vil ikke fungere om ikke det ligger inne bevisstgjøring av foreldre også. Foreldre må stille krav for å kunne forvente noe av ungene. Det lærerne på skolen gjør er helt meningsløst om ikke foreldrene er med.

Idrettshaller
Bygge Idrettshaller; der skjer det utrolig mye bra sosialt for ungene, og det er bra for kropp og helse. Det kan også føre til et miljø for foreldre

Aktivitetskort
Alle barn får et kort (type bankkort) med for eksempel 200kr på av kommunen, som kan brukes på aktiviteter som kino, buss, ski osv. Det er lettere for barn og si: ”jeg har brukt opp penger på kortet, så jeg kan ikke være med på kino”. Ungene vet ikke hvor disse pengene kommer fra, hvem som fyller på kortet (som er med på å utjevne forskjeller.)

Øvrige ideer fra workshop’en
Under slenger vi inn alle tankene og ideene fra workshop-en 20.februar. Kanskje finner du noe som gir deg energi og som er spennende, kanskje ser du bare stikkord som ikke gir mening. Vi velger uansett å ta det med, så har du muligheten.
Lykke til!

– forbedre nettsiden til kommunen, veldig vanskelig og uoversiktlig å finne frem til aktiviteter osv.
– Ikke så mye teknologiske ting, men ungene må ut å gjøre noe
– Brukerstyrte organisasjoner for de som har spesielle utfordringer med for eksempel rus eller psykiatri
– Legge om fra pansjonsfond til skolefond.
– Lære om leger og helsevesen til dette med rettigheter til det å tenke utdanning og kvallifisering, ikke bare medisinsk
– alle skal inviteres i bursdag/ på fest i klassen/skolen
– opprette samlingssteder
– kurs for foreldre
– heldagsskole, inkludert mat, fysisk aktivitet, minus lekser
– holdningsarbeid mot de som har definisjonsmakt
– enklere oversikt over tilbud, mange etterspørr, men vet ikke hvor det finnes.
– Informasjon, holdninger, tanker, samtaler på skolen
– Mer muligheter for innpass i arbeidslivet
– nærområdetiltak, utnytte ressurser i nærområdet
– møtesteder
– ”ubuntu”, ”det kreves en hel landsby for å oppdra et barn”, kollektivt innspill fra nærmiljøet
– kommunikasjon

– skolefond
– tiltak mot mobbing på skole
– gode fellesarealer på skolen
– tilrettelegging for at alle kan delta
– billigere bolig
– arbeid til alle
– fritidsklubber
– – samarbeid; skole, næringsliv og bedrifter
– -tilbud om familieaktiviteter i nærområdet, for eksempel matlagingskurs
– – PR-aktivitetstilbud