Skrevet av Impact Hub Bergen founder Silje Grastveit

Publisert i Bergens Tidene serie “Økonomi Søndag” 20.des 2015.

Deling og sirkulering av våre ressurser kan skape nye arbeidsplasser og sunn vekst som tar vare på miljøet.

Årskonferansen til Bergen Næringsråd handlet i år om sirkulærøkonomi og delingsøkonomi.

Uken etter inviterte Innovasjon Norge til dialogmøte med Regjeringens utvalg for grønn konkurransekraft ledet an av EUs tidligere klimakommisær Connie Hedegaard og Idar Kreutzer fra Finans Norge. Et utvalg Bergensaktører innen delings- og sirkulærøkonomien fikk påfyll og kunne gi sine innspill.

Kanskje kan sirkulære samarbeidsmodeller bringe svar på noen av tidens viktigste spørsmål – hva skal vi leve av i fremtiden, og hvordan skaper vi en bærekraftig vekst? Den mer lineære økonomien tilhører gårsdagens ´bruk og kast-mentalitet` og forutsetter at ressurser, eller materialer, er ubegrensede og lett håndterbare som avfall.  I sirkulærøkonomien sirkuleres materialene istedenfor at de kastes og må brytes ned. Produkter og ting designes slik at materialene ikke taper verdi, men kan brukes på ny.  Med sirkulærøkonomien blir hensynsfull ressursbruk en integrert del av virksomhetens vekststrategi.

En bedrift som har integrert sirkulær tenkning i virksomhetens strategi, er printerselskapet Xerox. Gjennom en leasingavtale med kundene får disse råd til en proff maskin, der printerselskapet tar seg av all service og reparasjoner etter behov. Som eier av maskinene, eier de også materialene når den ikke lenger er i bruk. De gjenbruker 98 prosent av materialene fra de gamle maskinene til å produsere nye og trenger derfor ikke investere i nye materialer slik flere konkurrenter må. Det blir økonomisk gunstig for dem å lage maskiner som stadig blir bedre og varer lengre. Samtidig har de en løpende inntekt så lenge maskinen lever.

Forbrukere er i økende grad bevisst hvem de handler med, og bedrifter som arbeider bærekraftig har et stort konkurransefortrinn.

Med sirkulærøkonomien løftes en visjon om å respektere naturen, om å tenke nytt, helhetlig og langsiktig rundt hvordan vi forbruker og tar vare på ressursene våre. Med sirkulær tenkning følger forståelsen av at vi alle er avhengig av de samme verdiene, og at vi gjensidig påvirker hverandre. For industrien handler det om å skape varige, bærekraftige produksjonslinjer som gjenbruker materialer på nye måter. For deg og meg handler det om å redusere forbruk, handle bevisst, re-designe eller reparere fremfor å kjøpe nytt, resirkulere og ta vare på det vi har. Mye bunner i hverdagens valg. Hvor mye vi handler til jul, av hvem vi handler og hvor varig gaven er.

Trenden er heldigvis også at vi i større grad deler på godene. Delingsøkonomien, også kalt ´The Collaborative Economy,` muliggjør dette. Det er blitt viktigere med tilgang til ressursene, fremfor å eie alt selv. Hvorfor skal alle kjøpe en drill når den bare blir brukt 3 ganger i året? Da er det like greit å leie den. Som medlem av Bildeleringen har du bil når du trenger den, slipper de største utgiftene og kan velge mellom varebil eller Tesla! Delingsøkonomien gjør det mulig å ha en nøktern ressursbruk samtidig som det åpner en verden av ressurser vi ellers ikke ville hatt adgang til.

Når vi snakker om ressurser er det viktig å ikke glemme menneskene som ressurs. Tjenesteinnovasjon og sosial innovasjon har potensiale for å løse mange av dagens utfordringer knyttet til mennesker i ulike situasjoner. Vi tar i disse dager i mot store mengder flyktninger, vi har en økende arbeidsledighet, ser konturen av eldrebølgen, har for mange unge som dropper ut av skolen og har enda ikke funnet noen verdig løsning for byens rusavhengige. Det er ikke vanskelig å identifisere utfordringene. Kunsten er å se mulighetene. Hvordan kan vi sikre at også de menneskelige ressurser ikke går til spille?

En hver stor utfordring rommer også et hav av muligheter. Hvis en bare ser dem.

Ordet respekt kommer fra latinsk spici og spectare, og betyr «å se om igjen» eller «å se en gang til». Noen ganger er det det som trengs. Å se på saken en gang til, fra en litt annen vinkel. Hvis den nye økonomiske tenkning kan bidra til en helhetlig satsing som bedre tar vare på våre felles ressurser er det vel bare en ting å si: Respekt.